Denne analysen utforsker Bufdirs kampanje «#deterhat», og viser hvordan den strategisk bruker retoriske appellformer, multimodale virkemidler og kairos for å mobilisere mot hatprat. Teksten undersøker avsender, mottaker,
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-07-23
Bufdirs kampanje «#deterhat» er en digital og visuell kampanje lansert på 2020-tallet, med et tydelig mål om å rette oppmerksomhet mot hatefulle ytringer i det offentlige rom, spesielt rettet mot barn og unge. Ved å kombinere sterke visuelle elementer, korte tekster og aktiv bruk av sosiale medier, benytter kampanjen virkemidler fra både reklame og aktivisme for å vekke oppsikt, engasjere publikum og fremme en varig holdningsendring. Den henvender seg til både voksne og unge, og oppfordrer alle til å gjenkjenne, ta avstand fra og melde ifra om hatprat, mobbing og diskriminerende språkbruk. Kampanjen reflekterer Bufdirs samfunnsoppdrag om å fremme et mer inkluderende og trygt ytringsklima for alle. Denne analysen vil utforske hvordan «#deterhat» gjennom sin strategiske bruk av retoriske appellformer, multimodale virkemidler og kairos, effektivt mobiliserer mot hatprat og fremmer et kollektivt ansvar for en sunnere ytringskultur.
Avsenderen: Bufdir og dens etos
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er en offentlig etat med et bredt samfunnsmandat knyttet til barns og unges rettigheter og velferd i Norge. Denne institusjonelle avsenderposisjonen er avgjørende for kampanjens retoriske kraft, da Bufdir bærer med seg en innebygd etos – en troverdighet og autoritet som ekspert og forkjemper for sårbare grupper. Deres offisielle status og lange historie med arbeid innenfor feltene barn, familie og likestilling, gir kampanjen en seriøsitet og legitimitet som vanskelig kan utfordres. …