Denne retoriske analysen utforsker Bufdirs kampanje #deterhat, som retter seg mot hatefulle ytringer. Vi ser på hvordan kampanjen bruker visuelle og språklige virkemidler, samt appellformene etos, patos og logos, for å v
Innledning
Bufdirs kampanje #deterhat representerer en omfattende og strategisk utformet digital og visuell kampanje, lansert med et klart mandat: å rette kritisk oppmerksomhet mot hatefulle ytringer i det offentlige rom. Kampanjen har et særskilt og presserende fokus på hvordan denne typen verbal vold rammer barn og unge, og understreker konsekvensene av et stadig mer polarisert digitalt landskap. Den posisjonerer seg som en viktig aktør i arbeidet med å fremme et mer inkluderende og respektfullt ytringsklima i Norge.
Ved å anvende en potent kombinasjon av sterke, ofte tankevekkende bilder, korte og konsise tekster, samt en utstrakt bruk av sosiale medier, benytter kampanjen seg av strategiske retoriske virkemidler hentet fra både reklameverdenen og politisk aktivisme. Dette skaper en sammensatt tekst som appellerer bredt og dypt til mottakeren. Målet er ikke bare å vekke oppsikt og engasjere publikum her og nå, men også å bidra til en varig holdningsendring i samfunnet.
Gjennom denne analysen vil vi utforske hvordan #deterhat-kampanjen, ved hjelp av nøye utvalgte retoriske strategier, effektivt mobiliserer følelser (patos), bygger troverdighet (etos) og tydeliggjør det akutte behovet for kollektiv handling mot hatprat. Vi vil vise hvordan den sammensatte teksten, ved å visualisere hatets offer og konkretisere dets skadelige natur, lykkes i å transformere et abstrakt samfunnsproblem til et presserende og personlig anliggende for den enkelte mottaker.
Avsender, kampanje og overordnet formål
Avsenderen av #deterhat-kampanjen er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), et statlig fagorgan under Barne- og familiedepartementet. Bufdir har en unik og autoritativ posisjon i det norske samfunnet, med ansvar for en rekke områder knyttet til barns og unges rettigheter, familiepolitikk, likestilling, og ikke-diskriminering. Denne institusjonelle etableringen gir Bufdir en naturlig og høy grad av etos, eller troverdighet, som en avsender i spørsmål om inkludering og bekjempelse av hatprat.
Kampanjen #deterhat er et konkret resultat av Bufdirs samfunnsoppdrag og engasjement for å skape et tryggere og mer inkluderende Norge for alle, spesielt for sårbare grupper. Det overordnede formålet er å bevisstgjøre publikum om omfanget og konsekvensene av hatefulle ytringer, spesielt i digitale rom hvor problematikken ofte blir bagatellisert. Bufdir ønsker å utfordre den uheldige normaliseringen av hatefullt språk som dessverre har fått fotfeste i deler av det offentlige ordskiftet.
Videre har kampanjen som uttalt mål å oppfordre publikum til å gjenkjenne, navngi og aktivt si ifra om hatprat, mobbing og diskriminerende språkbruk. Dette er en direkte oppfordring til handling, der den enkelte borger gis et medansvar i kampen mot hat. Den søker å styrke både offerets og vitnets posisjon ved å validere opplevelsen av hat og gi verktøy for å agere, og den understreker at taushet kan oppfattes som samtykke til hatets utbredelse. …