bidragskalkyle er et av de emnene i økonomistyring som skiller elever som bare kan fylle inn tall i en formel, fra elever som faktisk forstår hva tallene betyr. I LK20 handler faget ikke bare om å regne korrekt, men om å bruke økonomisk informasjon til å vurdere valg, begrunne beslutninger og kommunisere faglig presist. Når du arbeider med bidragskalkyle, må du derfor kunne tre ting samtidig: identifisere relevante kostnader og inntekter, sette dem inn i en ryddig kalkyle og forklare hva resultatet betyr for en bedrift.
På ifingo bør denne artikkelen brukes sammen med flere ressurser i /ressursbank/artikler/. Les gjerne først en grunnleggende artikkel om kostnader, deretter en artikkel om nøkkeltall og til slutt oppgaver om kalkyler. Da ser du sammenhengen mellom begreper, regnearbeid og vurdering. Målet er at du skal kunne gå fra et uoversiktlig tekstproblem til en klar økonomisk konklusjon, uten å miste oversikt over enheter, fortegn eller fagbegreper.
Hva er en bidragskalkyle?
En bidragskalkyle er en kalkylemetode der vi skiller tydelig mellom variable kostnader og faste kostnader. I stedet for å fordele alle faste kostnader på produktet, undersøker vi hvor mye produktet bidrar til å dekke faste kostnader og fortjeneste. Dette bidraget kalles dekningsbidrag. Metoden er særlig nyttig når en bedrift skal vurdere enkeltordre, kampanjer, kapasitetsutnyttelse eller produktvalg på kort sikt. Derfor er bidragskalkyle et praktisk beslutningsverktøy, ikke bare en regneøvelse.
Variable kostnader
Variable kostnader endrer seg når produksjonsmengden endrer seg. Eksempler kan være råvarer, emballasje, provisjon og frakt per enhet. I en bidragskalkyle trekker vi variable kostnader fra salgsinntekten for å finne dekningsbidraget. Hvis en vare selges for 900 kr og variable kostnader er 500 kr, er dekningsbidraget 400 kr. Det betyr ikke at fortjenesten er 400 kr, fordi faste kostnader fortsatt må dekkes. Det betyr at varen bidrar med 400 kr til faste kostnader og resultat.
Faste kostnader
Faste kostnader er kostnader som ikke endrer seg direkte med antall produserte enheter innenfor et relevant kapasitetsområde. Husleie, fastlønn, forsikring og avskrivninger kan være eksempler. I bidragskalkyle fordeles de normalt ikke på hver enhet i selve kalkylen. Dette er en viktig forskjell fra selvkostkalkyle. Mange elever gjør feil fordi de prøver å presse faste kostnader inn i produktkalkylen selv når oppgaven ber om bidragsmetoden.
Dekningsbidrag og dekningsgrad