Vanlige skrivefeil i norsk

Vanlige skrivefeil kan gjøre en god tekst svakere enn den egentlig er. Feil i komma, og/å, da/når, særskriving og setningsstruktur kan forstyrre leseren og gjøre budskapet mindre tydelig.

Heldigvis kan mange feil rettes med en systematisk korrekturrunde. Du trenger ikke bli perfekt over natten. Det viktigste er å kjenne dine vanligste feil og sjekke dem én om gangen.

Denne artikkelen viser typiske skrivefeil i norsk, forklarer hvordan du retter dem, og gir en praktisk metode du kan bruke før innlevering og eksamen.

Skrivefeil handler ikke bare om pirk. Når teksten har mange småfeil, må leseren bruke energi på å forstå setningene. Da kan innholdet virke svakere enn det er.

I skoletekster vurderes både innhold, struktur og språk. En tekst med gode poenger kan løftes mye hvis språket blir ryddigere. Korrektur er derfor en del av skrivearbeidet, ikke noe som kommer helt på utsiden.

Det betyr ikke at én liten feil ødelegger alt. Målet er å redusere feil som gjentar seg og skaper uklarhet.

Feil bruk av og og å er svært vanlig. En enkel test er å prøve fortid. Hvis du kan sette begge verbene i fortid, skal det ofte være og. Hvis det andre ordet er en infinitiv, bruker du å.

Riktig: Jeg prøver å skrive bedre. Riktig: Jeg sitter og skriver.

I 'prøver å skrive' er skrive en infinitiv. I 'sitter og skriver' er både sitter og skriver verb som skjer samtidig.

Testen fungerer ikke i alle avanserte tilfeller, men den hjelper ofte. Les setningen sakte og spør om å betyr 'å gjøre noe'.

Hovedregelen er enkel: den gang da, hver gang når. Bruk da om noe som skjedde én gang i fortiden. Bruk når om noe som skjer flere ganger, eller om framtid.

Da jeg begynte på videregående, måtte jeg lære nye studieteknikker.

Når jeg skriver fagartikkel, lager jeg disposisjon først.

I praksis betyr dette at da ofte viser til en bestemt hendelse, mens når viser til vaner, gjentakelser eller noe som skal skje.

Særskriving betyr at et sammensatt ord deles feil. På norsk skriver vi mange sammensatte ord i ett: norsklærer, skoleoppgave, eksamensforberedelse og mobilbruk.

Feil særskriving kan endre mening. 'Røyk fritt' betyr noe annet enn 'røykfritt'. 'Ananas ringer' er ikke det samme som 'ananasringer'.

Hvis du er usikker, kan du spørre om ordene sammen beskriver én ting. Hvis ja, skal de ofte skrives sammen. I skoletekster er dette særlig relevant for fagord som kildebruk, tekstbinding, novelleanalyse og språkhistorie.