Hvorfor spenning ofte blir misforstått
Spenning er et av de mest sentrale begrepene i elektrisitet, men også et av de begrepene elever oftest blander. Grunnen er at spenning ikke er noe du ser direkte. Du ser kanskje at en lyspære lyser, at en motor går rundt, eller at et batteri har en merking på 1,5 V eller 9 V. Men selve spenningen er en energiforskjell per ladning mellom to punkter.
Når du skal forklare spenning i Fysikk 1, bør du derfor alltid knytte begrepet til energi, ladning og to punkter i en krets. Hvis du bare sier at spenning er “kraften som dytter strømmen”, kan du få en intuitiv start, men forklaringen blir for upresis. Spenning er ikke en kraft. Spenning er energi per ladning, målt i volt.
Se også /ressursbank/artikler/fysikk-1-elektrisitet, /ressursbank/artikler/fysikk-1-strom, /ressursbank/artikler/fysikk-1-resistans og /ressursbank/artikler/fysikk-1-ohms-lov.
Feil 1: Å tro at spenning er det samme som strøm
Den vanligste feilen er å bruke ordene spenning og strøm som om de betyr det samme. Strøm er ladning per tid, I = Q / t. Spenning er energi per ladning, U = E / Q. Begge er nødvendige i en elektrisk krets, men de beskriver ulike ting.
Et godt bilde er at spenningen sier noe om hvor mye energi hver ladning kan overføre, mens strømmen sier noe om hvor mange ladninger som passerer per sekund. Høy spenning uten lukket krets gir ikke nødvendigvis stor strøm. Lav spenning med svært lav resistans kan gi stor strøm. Derfor må du alltid se spenning, strøm og resistans sammen.