Isomeri er et tema der mange elever gjør små feil som får store konsekvenser. Det kan være å tro at to like molekyler er ulike fordi de er tegnet forskjellig, å glemme hydrogenatomer når en dobbeltbinding flyttes, eller å påstå cis-trans-isomeri uten å kontrollere gruppene rundt dobbeltbindingen. I Kjemi 1 er målet ikke bare å tegne mange figurer, men å tegne riktige strukturformler og forklare hvorfor de representerer ulike stoffer.
Den viktigste arbeidsregelen er enkel: ikke stol på førsteinntrykket. Isomeri krever systematikk. Du må telle atomer, kontrollere bindinger, finne hovedkjeden, plassere funksjonelle grupper riktig og vurdere om tegningen egentlig bare viser samme molekyl i en ny orientering. Denne feilguiden viser de vanligste fellene og hvordan du unngår dem.
Du kan med fordel koble isomeri til tidligere ifingo-artikler om [alkaner](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkaner), [alkener](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkener), [alkoholer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkoholer), [karboksylsyrer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-karboksylsyrer) og [navnsetting](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-navnsetting). Isomeri er nemlig et tema som binder sammen formel, struktur, navn, egenskaper og reaksjoner.
Feil 1: Å tro at molekylformel og stoff er det samme
Den mest grunnleggende feilen er å tenke at én molekylformel alltid betyr ett bestemt stoff. I organisk kjemi stemmer ikke dette. C4H10 kan være butan eller 2-metylpropan. C3H8O kan være propan-1-ol, propan-2-ol eller metoksyetan, avhengig av hvordan atomene er koblet. Molekylformelen er altså ikke nok.
Slik unngår du feilen: skriv alltid strukturformel når oppgaven handler om isomeri. Hvis du bare skriver molekylformelen, viser du ikke hvordan stoffene skiller seg. Et godt svar sier for eksempel: «Begge stoffene har C4H10, men den ene strukturen har rett kjede og den andre er forgrenet.» Da bruker du formel og struktur sammen.
Feil 2: Å telle samme isomer flere ganger
Mange elever tegner samme molekyl på flere måter og tror de har funnet nye isomerer. For eksempel kan en rett karbonkjede tegnes fra venstre mot høyre eller fra høyre mot venstre. Det er fortsatt samme molekyl. En gren kan også se ut til å stå på et nytt sted hvis du ikke nummererer hovedkjeden riktig, men etter korrekt navnsetting viser det seg at strukturen er identisk.