Hva bør du kunne før prøve og eksamen?
Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. Det betyr at velgerne gjennom stortingsvalg gir representantene mandat til å lage lover, vedta statens budsjett, kontrollere regjeringen og drøfte store samfunnsspørsmål. I samfunnskunnskap er Stortinget derfor et nøkkeltema fordi institusjonen viser hvordan demokrati blir mer enn en idé. Demokrati blir regler, prosedyrer, debatter, flertall, mindretall, kompromisser og ansvar. Når du forstår Stortinget, forstår du også hvorfor politiske saker ikke avgjøres av én person alene, men gjennom åpne prosesser der folkevalgte må begrunne valgene sine.
For en elev på VG1 eller VG2 er det særlig viktig å skille mellom tre hovedoppgaver: lovgivning, bevilgning og kontroll. Lovgivning handler om at Stortinget vedtar lover som gjelder for alle i Norge. Bevilgning handler om statens inntekter og utgifter, altså skatter, avgifter og statsbudsjett. Kontroll handler om at Stortinget følger med på om regjeringen gjennomfører politikken slik den skal, holder seg innenfor loven og gir korrekt informasjon. Disse tre oppgavene henger sammen, men de bør forklares hver for seg i et godt eksamenssvar.
I LK20 handler samfunnskunnskap ikke bare om å huske institusjoner, men om å kunne undersøke, drøfte og vurdere samfunnsspørsmål. Derfor bør du alltid koble politiske begreper til demokrati, medborgerskap, maktfordeling, rettssikkerhet og kritisk tenkning. På ifingo kan du repetere flere nærliggende temaer i /ressursbank/artikler/demokrati-og-medborgerskap, /ressursbank/artikler/maktfordeling og /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-eksamen.
Slik skriver du et sterkt eksamenssvar om Stortinget
Et sterkt svar starter med en presis definisjon. Deretter forklarer du hovedbegrepene og bruker et konkret eksempel. Til slutt vurderer du hvorfor temaet er viktig for demokratiet. Mange elever mister poeng fordi de bare skriver at stortinget er viktig. Sensor trenger mer: Du må vise hvordan institusjonen fungerer, hvem som har makt, hvilke begrensninger som finnes, og hvordan innbyggerne påvirkes.
En god disposisjon kan være slik: Først definerer du temaet. Deretter forklarer du to eller tre sentrale oppgaver. Så bruker du et eksempel, for eksempel statsbudsjett, klima, skole, helse eller beredskap. Til slutt drøfter du demokratiske fordeler og utfordringer. Fordeler kan være representasjon, åpenhet, ansvar og rettssikkerhet. Utfordringer kan være lav tillit, polarisering, vanskelig språk, lobbyisme eller at mange unge ikke opplever politikken som nær nok.