Kort forklart
Stortinget er Norges folkevalgte nasjonalforsamling. Det betyr at velgerne gjennom stortingsvalg gir representantene mandat til å lage lover, vedta statens budsjett, kontrollere regjeringen og drøfte store samfunnsspørsmål. I samfunnskunnskap er Stortinget derfor et nøkkeltema fordi institusjonen viser hvordan demokrati blir mer enn en idé. Demokrati blir regler, prosedyrer, debatter, flertall, mindretall, kompromisser og ansvar. Når du forstår Stortinget, forstår du også hvorfor politiske saker ikke avgjøres av én person alene, men gjennom åpne prosesser der folkevalgte må begrunne valgene sine.
For en elev på VG1 eller VG2 er det særlig viktig å skille mellom tre hovedoppgaver: lovgivning, bevilgning og kontroll. Lovgivning handler om at Stortinget vedtar lover som gjelder for alle i Norge. Bevilgning handler om statens inntekter og utgifter, altså skatter, avgifter og statsbudsjett. Kontroll handler om at Stortinget følger med på om regjeringen gjennomfører politikken slik den skal, holder seg innenfor loven og gir korrekt informasjon. Disse tre oppgavene henger sammen, men de bør forklares hver for seg i et godt eksamenssvar.
I LK20 handler samfunnskunnskap ikke bare om å huske institusjoner, men om å kunne undersøke, drøfte og vurdere samfunnsspørsmål. Derfor bør du alltid koble politiske begreper til demokrati, medborgerskap, maktfordeling, rettssikkerhet og kritisk tenkning. På ifingo kan du repetere flere nærliggende temaer i /ressursbank/artikler/demokrati-og-medborgerskap, /ressursbank/artikler/maktfordeling og /ressursbank/artikler/samfunnskunnskap-eksamen.
Hvorfor Stortinget er sentralt i norsk demokrati
Stortinget har 169 representanter som velges for fire år. Representantene kommer fra ulike partier og valgdistrikter, og de skal både representere partiets politikk og velgerne i landet. Det er viktig å merke seg at representantene ikke bare sitter i plenumssalen. Mye av arbeidet foregår i komiteer, der saker forberedes før endelig behandling. Komiteene gjør politikken mer faglig og grundig, fordi representantene kan arbeide med bestemte områder som skole, helse, justis, arbeid eller utenrikspolitikk.