Sosial kontroll som sosiologisk begrep
Sosial kontroll er mekanismene som får mennesker til å følge normer og forventninger. Begrepet handler om mer enn politi, straff og overvåking. Sosial kontroll foregår også i hverdagen gjennom ros, kritikk, blikk, humor, rykter, status og tilhørighet. Når en gruppe belønner ønsket atferd og reagerer på normbrudd, påvirker den medlemmenes valg.
Kontrollen kan være formell eller uformell. Formell sosial kontroll utøves av institusjoner gjennom skrevne regler og organiserte sanksjoner. Lover, bøter, skolereglement, eksamensregler og arbeidsavtaler er eksempler. Uformell sosial kontroll utøves av mennesker i nære og sosiale relasjoner. Familie, venner, naboer, kolleger og digitale fellesskap kan påvirke atferd uten å ha juridisk myndighet.
Et annet viktig skille går mellom ytre og indre kontroll. Ytre kontroll betyr at personen tilpasser seg på grunn av andres reaksjoner. Indre kontroll oppstår når normen er internalisert. Da følger personen regelen fordi den oppleves riktig, ikke bare fordi noen kan oppdage et brudd. Samfunn er avhengige av begge formene.
Sosial kontroll kan skape trygghet, tillit og samarbeid, men kan også begrense frihet. Derfor må begrepet analyseres kritisk. Spør hvilke normer som håndheves, hvem som kontrollerer, hvilke sanksjoner som brukes, og om kontrollen er legitim og forholdsmessig. Les gjerne /ressursbank/artikler/normer, /ressursbank/artikler/sosialisering og /ressursbank/artikler/makt for videre sammenheng.
Hovedeksempel: gruppechatten i klassen