Kort forklart
Skatt er penger som betales til fellesskapet, ofte beregnet ut fra inntekt, formue eller forbruk. I Matematikk 2P møter du skatt som del av personlig økonomi. Det viktigste er å kunne bruke prosent, skille mellom bruttoinntekt og nettoinntekt, og forklare hvordan skatt påvirker et budsjett.
Skatteoppgaver i 2P er vanligvis forenklede. Du får ofte oppgitt en inntekt og en skatteprosent. Da skal du finne hvor mye skatt personen betaler, og hvor mye som er igjen etter skatt. Noen oppgaver kobler dette til budsjett, frikort, skattekort eller vurdering av økonomiske valg.
Dette sammendraget gir deg det du må kunne raskt. For mer øving kan du lese /ressursbank/artikler/prosentregning, /ressursbank/artikler/budsjett og /ressursbank/artikler/personlig-okonomi.
De viktigste begrepene
Bruttoinntekt betyr inntekt før skatt. Nettoinntekt betyr inntekt etter skatt. Skatt i kroner er beløpet som trekkes fra bruttoinntekten. Skatteprosent er hvor stor del av inntekten som betales i skatt i den forenklede modellen. Skattekort brukes for at arbeidsgiver skal trekke riktig skatt. Frikort kan brukes ved lav inntekt innenfor en grense.
I skoleoppgaver må du først finne hvilket begrep oppgaven spør om. Hvis oppgaven spør etter skatt, finner du beløpet som trekkes fra. Hvis oppgaven spør etter utbetalt lønn, finner du nettoinntekt. Hvis oppgaven ber deg lage budsjett, bruker du vanligvis nettoinntekten.
Standardformler
Den vanligste formelen er:
Skatt i kroner = bruttoinntekt · skatteprosent som desimaltall
Nettoinntekt = bruttoinntekt - skatt i kroner
Hvis skatteprosenten er 25 prosent, skriver du 0,25 i beregningen. Hvis skatteprosenten er 18 prosent, skriver du 0,18. Prosent betyr hundredel, så du deler prosenttallet på 100.
Eksempel: Bruttoinntekt er 30 000 kroner. Skatten er 22 prosent. Skatt i kroner er 30 000 · 0,22 = 6600 kroner. Nettoinntekt er 30 000 - 6600 = 23 400 kroner.
Skatt i budsjett
Når skatt brukes i budsjett, må du vanligvis regne ut nettoinntekten først. Budsjettet skal vise penger personen faktisk har tilgjengelig. Hvis du bruker bruttoinntekt i stedet, blir budsjettet for positivt.
Eksempel: En elev tjener 18 000 kroner brutto og betaler 20 prosent skatt. Skatten er 3600 kroner. Nettoinntekten er 14 400 kroner. Hvis utgiftene er 13 200 kroner, blir resultatet 1200 kroner i overskudd. Konklusjonen kan være: Budsjettet går i pluss, men overskuddet er ikke veldig stort dersom eleven får uforutsette utgifter.
Frikort og skattekort