Kort forklart
Sikkerhetspolitikk handler om hvordan stater, internasjonale organisasjoner og samfunn prøver å skape trygghet i møte med trusler. I Politikk og menneskerettigheter VG3 bør du ikke bare forklare hva militært forsvar er. Du må også vise hvordan allianser, folkerett, diplomati, beredskap, cybertrusler, demokrati og menneskerettigheter henger sammen. LK20 legger vekt på kritisk tenkning, kildebruk og evnen til å se saker fra flere perspektiver. Derfor er sikkerhetspolitikk et typisk drøftingstema: et tiltak som gjør én aktør tryggere, kan gjøre en annen aktør mer utrygg.
Sikkerhetspolitikk er statens og samfunnets arbeid for å håndtere trusler og skape trygghet. Temaet omfatter militært forsvar, allianser, diplomati, etterretning, beredskap, cyber, energisikkerhet og internasjonal rett. I VG3 er hovedpoenget at sikkerhetspolitikk alltid innebærer valg og dilemmaer. Tiltak kan beskytte befolkningen, men også skape spenning, koste penger eller utfordre rettigheter.
De viktigste aktørene
Stater er de viktigste aktørene i sikkerhetspolitikk, men de er ikke alene. NATO, FN og EU spiller ulike roller. NATO er en forsvarsallianse basert på kollektivt forsvar. FN skal fremme internasjonal fred og sikkerhet, men er avhengig av medlemsstater og beslutninger i Sikkerhetsrådet. EU bruker blant annet økonomiske, politiske og diplomatiske virkemidler.
For Norge er sikkerhetspolitikk preget av småstatsperspektivet. Norge har egne interesser og egne ressurser, men er samtidig avhengig av samarbeid med allierte og respekt for folkeretten. Dette gjør alliansepolitikk og internasjonale institusjoner særlig viktige.
Kjernebegreper du bør kunne
Kollektivt forsvar betyr at medlemsland lover å støtte hverandre ved angrep. Avskrekking betyr å hindre en motpart i å angripe ved å gjøre kostnaden for høy. Sikkerhetsdilemmaet betyr at ett lands forsvarstiltak kan gjøre andre land mer utrygge. Beredskap handler om evnen til å håndtere kriser. Totalforsvar betyr at sivile og militære ressurser virker sammen.
Disse begrepene bør ikke brukes isolert. Et godt svar kan for eksempel forklare at kollektivt forsvar kan gi avskrekking, men også påvirke sikkerhetsdilemmaet. Da viser du sammenheng, ikke bare pugging.
Hvorfor sikkerhetspolitikk er mer enn militærmakt
Moderne samfunn er sårbare på mange områder. Strøm, internett, havner, helsevesen, betalingssystemer og kommunikasjon kan være mål for press eller angrep. Derfor handler sikkerhetspolitikk også om cyberforsvar, kritisk infrastruktur, desinformasjon og økonomisk avhengighet.