sammenlignende analyse: eksempel og forklaring er laget for elever på VG1, VG2 og VG3 som vil skrive tryggere, mer presist og mer selvstendig i norsk. I LK20 handler analyse ikke bare om å finne virkemidler, men om å tolke hvordan tekst skaper mening, hvordan teksten virker på leseren, og hvordan egne påstander kan begrunnes med konkrete tekstbevis. Når du arbeider med sammenlignende analyse, må du derfor kombinere nærlesing, fagbegreper og tydelig resonnering. Målet er ikke å fylle besvarelsen med flest mulig begreper, men å vise at du forstår sammenhengen mellom form, innhold, kontekst og effekt.
Hva er sammenlignende analyse?
En sammenlignende analyse er en fagtekst der du undersøker to eller flere tekster samtidig. Du skal ikke bare skrive én analyse av tekst A og deretter én analyse av tekst B. Poenget er å sette tekstene i dialog med hverandre. Du ser etter likheter, forskjeller og kontraster, og du vurderer hva sammenligningen viser om tema, budskap, virkemidler, sjanger, kontekst og leseropplevelse.
I norsk på VGS brukes sammenlignende analyse ofte når elever skal arbeide med dikt, noveller, taler, reklamer, artikler eller utdrag fra romaner. Oppgaven kan be deg sammenligne to tekster fra ulike perioder, to tekster med samme tema, eller to tekster som bruker ulike virkemidler for å påvirke mottakeren. Da må du både forstå hver tekst for seg og forklare hva som blir tydeligere når tekstene leses sammen.
For mer støtte kan du også bruke ifingo-artiklene om /ressursbank/artikler/novelleanalyse, /ressursbank/artikler/diktanalyse, /ressursbank/artikler/retorisk-analyse og /ressursbank/artikler/norsk-eksamen. Disse lenkene hjelper deg å koble sammenlignende analyse til andre teksttyper og eksamensoppgaver.
Eksempeloppgave
Tenk deg at du får denne oppgaven: «Sammenlign hvordan to tekster framstiller utenforskap. Bruk relevante fagbegreper, og vis til konkrete eksempler fra tekstene.» Vi kan kalle tekstene Tekst A og Tekst B. Tekst A er en novelle om en elev som ikke finner plass i klassen. Tekst B er et dikt der jeget står utenfor et opplyst hus og observerer andre mennesker gjennom vinduet. Begge tekstene handler om utenforskap, men de gjør det på ulike måter.
I Tekst A møter vi utenforskapet gjennom handling og situasjon. Leseren følger hovedpersonen i konkrete scener: i gangen, i klasserommet og på vei hjem. Fortelleren viser hvordan små blikk, korte svar og manglende invitasjoner skaper en opplevelse av avstand. I Tekst B blir utenforskapet mer konsentrert og symbolsk. Huset, vinduet og lyset kan tolkes som bilder på fellesskap, mens jegets plass i mørket utenfor viser avstand og lengsel.