Romananalyse betyr å undersøke hvordan en roman skaper mening gjennom handling, personer, forteller, synsvinkel, miljø, komposisjon, språk og tema. En roman er lengre enn en novelle og har ofte flere personer, flere konflikter og en mer sammensatt utvikling. Derfor krever romananalyse både oversikt og utvalg. Du må vise at du forstår helheten, men du kan ikke skrive om alt.
Denne artikkelen forklarer romananalyse forklart enkelt for norsk på VGS, tilpasset LK20. Den passer for VG1, VG2, VG3, privatister og voksenopplæring. Du kan bruke den sammen med ifingos artikler om [novelleanalyse](/ressursbank/artikler/novelleanalyse-forklart-enkelt), [diktanalyse](/ressursbank/artikler/diktanalyse-forklart-enkelt) og [sammenlignende analyse](/ressursbank/artikler/sammenlignende-analyse-norsk). Målet er å gjøre deg trygg på hvordan du skriver en faglig og tekstnær analyse av en roman.
Hva er en roman?
En roman er en lengre fortellende tekst. Den kan være realistisk, historisk, psykologisk, fantastisk, kriminalpreget eller modernistisk. Romaner kan følge én hovedperson eller flere personer. De kan være kronologiske eller hoppe i tid. De kan ha en tydelig ytre handling, men også handle mest om tanker, minner og indre konflikter.
I romananalyse spør vi ikke bare hva som skjer. Vi spør hvordan fortellingen er bygget opp, og hva den kan bety. En roman om en ungdom som flytter til en ny by kan handle konkret om skole, familie og vennskap, men tematisk om identitet, utenforskap og behovet for tilhørighet.
Motiv, tema og hovedtolkning
Motivet er det konkrete stoffet i romanen: personer, hendelser, steder og situasjoner. Temaet er de større spørsmålene romanen tar opp. En roman kan ha flere temaer samtidig, for eksempel klasseforskjeller, kjærlighet, skyld, frihet, oppvekst, makt eller identitet. Hovedtolkningen er din samlede forståelse av hva romanen uttrykker gjennom disse elementene.
En god hovedtolkning kan formuleres slik: Romanen viser hvordan hovedpersonen gradvis mister tryggheten i gamle fellesskap, men samtidig utvikler en sterkere selvforståelse. En slik tolkning gir retning. Da kan du analysere personer, miljø og fortellerteknikk med et felles mål.
Personanalyse
Personene er ofte kjernen i en roman. Du bør skille mellom hovedpersoner, bipersoner og eventuelle kontrastpersoner. Hovedpersonen gjennomgår ofte en utvikling. Bipersoner kan vise sider ved hovedpersonen, skape konflikt eller representere verdier i samfunnet. En kontrastperson kan ha egenskaper som tydeliggjør hovedpersonens valg.