Risikoanalyse er en praktisk metode for å forstå farer, usikkerhet og konsekvenser i geografi. Når elever arbeider med klima, naturfarer, arealbruk, transport, bosetting eller samfunnssikkerhet, holder det ikke bare å si at noe er «farlig». Du må kunne undersøke hva som kan skje, hvor sannsynlig det er, hvor alvorlige konsekvensene kan bli, hvem som blir rammet, og hvilke tiltak som kan redusere risikoen. Det er nettopp dette en risikoanalyse gjør.
I LK20-geografi handler metode ikke bare om å huske fakta. Du skal kunne bruke geografiske kilder, vurdere sammenhenger mellom natur og samfunn, og forklare hvordan mennesker tar valg under usikkerhet. Risikoanalyse passer derfor godt til VGS fordi metoden tvinger deg til å koble naturgeografi, samfunnsgeografi, kart, statistikk, bærekraft og kritisk tenkning. På ifingo kan du bruke denne artikkelen sammen med /ressursbank/artikler/hva-er-baerekraftig-utvikling, /ressursbank/artikler/hva-er-klimaendringer og /ressursbank/artikler/hvordan-bruke-kilder-i-geografi for å trene på helhetlige svar.
Denne artikkelen er skrevet som en konkret og elevvennlig forklaring. Målet er at du skal forstå risikoanalyse så godt at du kan bruke den i en prøve, muntlig samtale, fagtekst eller eksamensoppgave. Du får begreper, modell, eksempel, typiske feil og en tydelig måte å skrive svar på.
Før vi starter eksempelet
Et eksempel er nyttig fordi risikoanalyse blir lettere når du ser metoden i bruk. Her skal vi bruke et geografisk eksempel med ekstremnedbør og flomfare. Poenget er ikke at alle tall er fasit, men at du ser hvordan en elev kan bygge opp en faglig vurdering. I en virkelig oppgave kan du bytte ut stedet med din kommune, en kystby, et dalføre eller et område du har fått kilder om.
Når du lager ditt eget eksempel, bør du alltid inkludere minst én kilde, én vurdering av sannsynlighet, én vurdering av konsekvens og minst to tiltak. Da viser du både metodeforståelse og geografisk kompetanse.
Hva betyr risiko?
Risiko betyr vanligvis kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Sannsynlighet handler om hvor trolig det er at en uønsket hendelse skjer. Konsekvens handler om hvor alvorlig utfallet blir dersom hendelsen faktisk skjer. En hendelse kan ha høy sannsynlighet, men lav konsekvens. Et eksempel kan være små oversvømmelser i en kjeller i et område der overvann ofte samler seg. En annen hendelse kan ha lav sannsynlighet, men svært høy konsekvens, for eksempel et stort fjellskred mot et tettsted.