Hvorfor reformasjonen er viktig i historie VG2/VG3
Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk og norsk historie. Når vi arbeider med reformasjonen i Historie VG2/VG3, handler det ikke bare om at kirken ble delt i katolsk og protestantisk kristendom. Det handler også om makt, stat, økonomi, språk, kunnskap, trykkekunst, politisk kontroll og vanlige menneskers hverdag. Reformasjonen viser derfor godt hvordan religion og politikk kan henge sammen, og hvordan ideer kan endre samfunn når de møter teknologi, konflikter og sterke makthavere.
I LK20 er det særlig viktig å kunne forklare årsaker, virkninger og sammenhenger. En elev som bare sier at «Martin Luther startet reformasjonen i 1517», viser noe faktakunnskap, men ikke nok historisk forståelse. Du bør kunne forklare hvorfor kritikken av kirken fikk gjennomslag, hvorfor fyrster og konger støttet reformasjonen, hvordan trykkekunsten spredte ideene, og hvorfor Norge ble påvirket annerledes enn mange områder i Tyskland. Dette er typisk stoff som kan brukes i muntlig vurdering, fagsamtale, heldagsprøve og eksamen.
Denne ifingo-artikkelen er skrevet for deg som vil forstå reformasjonen på en enkel og strukturert måte, uten å miste det faglige nivået. Du kan gjerne lese den sammen med andre artikler i ressursbanken, for eksempel /ressursbank/artikler/hva-er-middelalderen, /ressursbank/artikler/hva-er-renessansen og /ressursbank/artikler/opplysningstiden-forklart-enkelt. Da ser du reformasjonen som del av en lengre utvikling fra middelalderens kirkemakt til tidlig moderne statsmakt og senere opplysningstidens kritiske tenkning.
Reformasjonen forklart med én setning
Reformasjonen betyr at store deler av Europa på 1500-tallet brøt med den katolske kirken og utviklet protestantiske kirker, samtidig som konger og fyrster fikk mer makt over religion og samfunn. Den korte forklaringen er nyttig, men til vurdering må du også kunne forklare hvorfor dette skjedde og hva det førte til.
Før reformasjonen: kirken hadde enorm makt
Før reformasjonen var den katolske kirken den dominerende kirken i Vest-Europa. Kirken var ikke bare et sted for bønn og gudstjenester. Den eide jord, krevde avgifter, hadde egne domstoler, påvirket konger og fyrster, drev utdanning og ga mennesker forklaringer på frelse, synd, død og mening. Paven i Roma ble sett på som kirkens øverste leder. For mange mennesker var kirken til stede i alle livsfaser: dåp, konfirmasjon, ekteskap, sykdom, død og begravelse.