Profesjonell kommunikasjon er en av de mest praktiske ferdighetene du lærer i VG2 helsearbeiderfag. Det handler ikke bare om å snakke pent eller bruke riktige ord. Det handler om å skape trygghet, vise respekt, hente fram viktig informasjon og samarbeide med brukere, pasienter, pårørende og kollegaer på en måte som passer situasjonen. I helse- og omsorgstjenesten kan en kort samtale være avgjørende: en bruker kan våge å fortelle om smerter, en pårørende kan forstå hva som skjer, eller en kollega kan oppdage en endring fordi du rapporterer tydelig.
I LK20 er kommunikasjon knyttet til både yrkesutøvelse, etikk, brukermedvirkning, observasjon, dokumentasjon og samarbeid. For en elev betyr det at du må kunne forklare begreper, men også vise hvordan du ville brukt dem i en konkret situasjon. Du må kunne bruke fagspråk, men samtidig kommunisere slik at et annet menneske faktisk forstår deg. Denne artikkelen gir en elevvennlig, konkret og faglig forklaring på profesjonell kommunikasjon, med eksempler fra arbeid i hjemmetjeneste, sykehjem, dagsenter og helseklinikk.
Du kan bruke artikkelen sammen med andre ifingo-artikler om /ressursbank/artikler/helsearbeiderfag, /ressursbank/artikler/brukermedvirkning og /ressursbank/artikler/etikk-i-helsearbeiderfag for å bygge helhetlig forståelse før prøve, praksis eller eksamen.
Eksempel: samtale med en urolig bruker
La oss se på en realistisk situasjon. Du er elev i praksis på et sykehjem. En beboer skal dusje, men sier høyt: «Nei, jeg vil ikke! Dere bestemmer alt over meg.» Beboeren virker sint og trekker seg unna. Dette er en situasjon der profesjonell kommunikasjon er avgjørende.
En lite profesjonell løsning ville vært å presse: «Du må dusje, det står på planen.» Det kan gjøre beboeren mer utrygg og forsterke følelsen av å miste kontroll. En mer profesjonell løsning er å stoppe opp, senke tempoet og anerkjenne opplevelsen: «Jeg hører at du ikke ønsker å dusje nå. Det er viktig for meg å forstå hva som gjør dette vanskelig.»
Deretter kan du bruke åpne spørsmål: «Hva tenker du om dusjen i dag?» eller «Er det noe som gjør deg utrygg?» Kanskje beboeren fryser, er redd for å falle, skammer seg over å trenge hjelp, eller ønsker en kvinnelig/mannlig hjelper. Når du får mer informasjon, kan du tilby valg: «Vil du vente litt, eller vil du heller vaske deg ved vasken først?» Dette gir brukermedvirkning.
Analyse av eksempelet