Novelleanalyse er en av de viktigste analyseformene i norsk på VGS. Når du analyserer en novelle, skal du ikke bare gjenfortelle handlingen. Du skal undersøke hvordan teksten skaper mening gjennom forteller, synsvinkel, komposisjon, språk, symboler, konflikt og tematikk. En sterk analyse viser både tekstforståelse og metode: Du peker på konkrete trekk i teksten, forklarer virkningen av dem og samler poengene i en tydelig tolkning.
Denne artikkelen er skrevet for LK20, norsk på VG1, VG2 og VG3, og passer for elever som vil skrive mer presist til prøver, tentamen og eksamen. Du kan gjerne bruke den sammen med ifingos ressurser om [sakprosaanalyse](/ressursbank/artikler/sakprosaanalyse-forklart-enkelt), [retorisk analyse](/ressursbank/artikler/retorisk-analyse-forklart-enkelt) og [diktanalyse](/ressursbank/artikler/diktanalyse-forklart-enkelt). Denne eksamensguiden viser hva du bør kunne, hvordan du bør disponere tiden, og hvordan du skriver en analyse som svarer presist på oppgaven. Målet er at du skal kunne gå fra første lesing til en ferdig analyse med klar struktur og faglig tyngde.
Hva forventes til eksamen?
Til eksamen forventes det at du kan lese en ukjent skjønnlitterær tekst og skrive en sammenhengende analyse. Du må vise at du forstår teksten, men også at du kan bruke norskfaglige begreper. Det betyr at du bør kunne skrive om forteller, synsvinkel, komposisjon, frampek, tilbakeblikk, kontrast, symbol, språk, motiv, tema og budskap.
Det viktigste er likevel ikke hvor mange begreper du nevner. Det viktigste er at begrepene hjelper deg å tolke teksten. Hvis oppgaven ber deg analysere hvordan utenforskap kommer fram, skal hvert avsnitt støtte dette. Da bør du velge virkemidler som faktisk viser utenforskap, ikke skrive en generell liste over alt du finner.
Før eksamen: dette bør du kunne
Du bør kunne skille mellom motiv og tema. Motivet er det konkrete teksten handler om, for eksempel en hjemkomst, en samtale eller en konflikt på skolen. Temaet er den mer generelle ideen, for eksempel utenforskap, skyld, kjærlighet, identitet eller makt. Du bør også kunne forklare forskjellen på referat og analyse. Referat gjenforteller handlingen. Analyse undersøker hvordan teksten er laget, og hva den kan bety.
I tillegg bør du kunne bygge et analyseavsnitt. Bruk modellen påstand, tekstbevis, virkning og kobling. Påstand: Fortellermåten skaper usikkerhet. Tekstbevis: Leseren får bare vite hovedpersonens tanker. Virkning: Vi blir usikre på om de andre faktisk avviser personen. Kobling: Dette støtter temaet indre uro.
Tidsplan på eksamensdagen