Novelleanalyse er en av de viktigste analyseformene i norsk på VGS. Når du analyserer en novelle, skal du ikke bare gjenfortelle handlingen. Du skal undersøke hvordan teksten skaper mening gjennom forteller, synsvinkel, komposisjon, språk, symboler, konflikt og tematikk. En sterk analyse viser både tekstforståelse og metode: Du peker på konkrete trekk i teksten, forklarer virkningen av dem og samler poengene i en tydelig tolkning.
Denne artikkelen er skrevet for LK20, norsk på VG1, VG2 og VG3, og passer for elever som vil skrive mer presist til prøver, tentamen og eksamen. Du kan gjerne bruke den sammen med ifingos ressurser om [sakprosaanalyse](/ressursbank/artikler/sakprosaanalyse-forklart-enkelt), [retorisk analyse](/ressursbank/artikler/retorisk-analyse-forklart-enkelt) og [diktanalyse](/ressursbank/artikler/diktanalyse-forklart-enkelt). Her får du et gjennomarbeidet eksempel på hvordan en novelle kan leses, uten at du trenger å bruke en bestemt læreboktekst. Målet er at du skal kunne gå fra første lesing til en ferdig analyse med klar struktur og faglig tyngde.
Hva eksempelet viser
Vi tar utgangspunkt i en tenkt novelle om en ungdom som kommer hjem etter lang tid borte. Familien sitter rundt kjøkkenbordet, men samtalen går tregt. Hovedpersonen prøver å forklare noe viktig, men blir avbrutt av små praktiske kommentarer. Til slutt går personen ut i gangen, tar på seg jakken og blir stående med hånden på dørhåndtaket. Slutten sier ikke direkte om personen går eller blir.
Denne korte handlingsskissen gir mange muligheter for analyse. Konflikten kan leses som en kamp mellom behovet for å bli sett og frykten for avvisning. Miljøet, kjøkkenbordet og gangen kan få symbolsk betydning. Fortellermåten kan gjøre leseren usikker på hva de andre personene egentlig tenker. Dermed kan novellen handle om kommunikasjon, tilhørighet og avstand i nære relasjoner.
Første steg: formuler en hovedtolkning
En hovedtolkning er den samlende ideen analysen skal bygge på. I eksempelet kan hovedtolkningen være: Novellen viser hvordan taushet og små avbrytelser kan skape større avstand enn åpne konflikter. Denne tolkningen er nyttig fordi den gir retning. Når du senere analyserer synsvinkel, miljø, språk og slutt, kan du hele tiden spørre: Hvordan støtter dette ideen om avstand og taushet?
Mange elever starter med å liste virkemidler: synsvinkel, metafor, symbol, kontrast. Problemet er at listen lett blir mekanisk. En sterk analyse starter heller med mening. Virkemidlene er ikke pynt; de er tekstens måte å skape mening på. Derfor bør du formulere hovedtolkningen tidlig, gjerne i innledningen eller rett etter et kort handlingsreferat.