Normer blir ofte lettere å forstå når vi ser dem i konkrete situasjoner. En definisjon er viktig, men eksempler viser hvordan normer faktisk virker i hverdagen. Normer finnes i klasserommet, på bussen, hjemme, i vennegjengen, på arbeidsplassen og på sosiale medier. De forteller oss hva som forventes, og de påvirker hvordan andre reagerer på oss.
Denne artikkelen forklarer normer gjennom eksempler. Du får se hvordan normer henger sammen med verdier, sosialisering, sanksjoner, kultur, identitet og sosial kontroll. Målet er at du skal kunne bruke normbegrepet i egne svar på prøve, muntlig eksamen og skriftlige oppgaver i samfunnskunnskap.
Du kan også lese mer i ifingo-artiklene om [kultur](/ressursbank/artikler/hva-er-kultur), [sosialisering](/ressursbank/artikler/hva-er-sosialisering) og [identitet](/ressursbank/artikler/hva-er-identitet).
Første eksempel: å rekke opp hånden i klasserommet
I et klasserom finnes det ofte en norm om at elever rekker opp hånden før de snakker. Denne normen skaper orden i samtalen. Hvis alle snakket samtidig, ville undervisningen bli vanskelig. Normen bygger på verdier som respekt, læring og rettferdig deltakelse.
Normen er delvis formell og delvis uformell. Den kan være en del av klassereglene, men den læres også gjennom daglig praksis. Læreren minner elever på regelen, og medelever kan reagere hvis noen stadig avbryter. Reaksjonene er sanksjoner. En positiv sanksjon kan være at læreren gir ros til elever som lytter. En negativ sanksjon kan være at en elev får beskjed om å vente.
Eksempelet viser at normer ikke bare begrenser. De kan også gjøre det lettere for flere å delta. Samtidig kan normen diskuteres. I noen klasser kan den gjøre samtalen for stiv, mens andre samtaleformer kan gi mer spontanitet. Et godt samfunnsfaglig svar viser derfor både funksjon og mulig problem.
Andre eksempel: å stå i kø
Å stå i kø er en vanlig norm i mange samfunnssituasjoner. Når mennesker venter på bussen, i kantinen eller i butikken, forventes det at de som kom først, får hjelp først. Normen bygger på verdier som rettferdighet og orden.
Hvis noen sniker i køen, kan andre reagere med blikk, kommentarer eller irritasjon. Dette er uformelle negative sanksjoner. Hvis køen gjelder en formell situasjon, for eksempel sikkerhetskontroll, kan det også komme formelle sanksjoner fra ansatte. Normen opprettholdes altså både gjennom sosial kontroll og gjennom regler.