Navnsetting i organisk kjemi er systemet vi bruker for å gi organiske forbindelser presise navn. I Kjemi 1 betyr dette først og fremst at du skal kunne kjenne igjen hovedkjede, sidegrupper, dobbeltbindinger og funksjonelle grupper. Du skal også kunne skrive navn som viser hvor viktige deler av molekylet sitter. Et godt navn er derfor en kort beskrivelse av strukturen.
Det viktigste å huske er at navnsetting ikke er løsrevet fra resten av organisk kjemi. Navnsetting henger sammen med stoffklasser, isomeri, strukturformler, egenskaper og reaksjoner. Når du kan navngi et stoff, viser du at du forstår hvordan molekylet er bygget opp. Når du kan tegne en struktur fra et navn, viser du at du kan lese kjemisk språk.
Du kan koble navnsetting direkte til ifingo-artikler om [alkaner](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkaner), [alkener](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkener), [alkoholer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkoholer), [karboksylsyrer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-karboksylsyrer), [estere](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-estere) og [isomeri](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-isomeri). Navnsetting er ikke et isolert puggetema; det er språket som gjør at du kan beskrive struktur, stoffklasse og reaksjoner presist.
Kort forklart
Navnsetting starter med karbonkjeden. Finn den viktigste hovedkjeden og tell hvor mange karbonatomer den har. Antallet karbonatomer gir stammen i navnet: met-, et-, prop-, but-, pent-, heks-, hept- eller okt-. Deretter ser du på bindinger og funksjonelle grupper. En alkan har bare enkeltbindinger og ender på -an. En alken har dobbeltbinding og ender på -en. En alkohol har OH-gruppe og ender på -ol.
Hvis molekylet har sidegrupper, må du nummerere hovedkjeden. Nummereringen skal gi lavest mulig plasseringstall til de delene som må lokaliseres. Sidegrupper får tall og navn, for eksempel 2-metyl. Hvis det finnes to like grupper, brukes di-, som i 2,3-dimetylbutan.
Viktige begreper
Hovedkjede: karbonkjeden som danner grunnlaget for navnet. Sidegruppe: en gruppe som sitter på hovedkjeden, men ikke er en del av den valgte hovedkjeden. Nummerering: tallsetting av karbonatomene i hovedkjeden for å vise plassering. Suffiks: endelsen i navnet, ofte knyttet til stoffklasse. Funksjonell gruppe: del av molekylet som gir typiske egenskaper og reaksjoner.
Disse begrepene må brukes sammen. Det hjelper lite å kunne ordet hovedkjede hvis du ikke kan finne den i en strukturformel. Det hjelper lite å kjenne OH-gruppen hvis du ikke bruker -ol i navnet. Navnsetting er derfor praktisk begrepsbruk.
Karbonstammer