Nasjonalisme er en av de viktigste ideene i moderne historie. Den handler om forestillingen om at mennesker som opplever seg som ett folk, også bør ha politisk fellesskap, selvstyre, rettigheter og symboler som uttrykker dette fellesskapet. I historie på VGS er nasjonalisme ikke bare et ord du skal kunne definere. Du må kunne forklare hvordan nasjonale ideer vokste fram, hvorfor de virket samlende i noen situasjoner, hvorfor de kunne bli ekskluderende i andre, og hvordan de påvirket statsbygging, demokrati, krig, imperialisme og identitet. LK20 legger vekt på sammenhenger, årsak og virkning, kildebruk, historiebevissthet og evnen til å se at historiske begreper kan bety ulike ting i ulike perioder. Derfor bør nasjonalisme forstås som både idé, bevegelse, politisk verktøy og historisk kraft.
Nasjonalisme er et eksamensvennlig tema fordi det kan kobles til mange deler av historiefaget: revolusjoner, 1814, nasjonsbygging, imperialisme, første verdenskrig, demokrati, minoriteter og kildekritikk. Denne artikkelen viser hvordan du bør øve for å skrive presist og analytisk. Underveis kan du koble temaet til [imperialisme](/ressursbank/artikler/hva-er-imperialisme), [den franske revolusjonen](/ressursbank/artikler/hva-er-den-franske-revolusjonen), [den industrielle revolusjonen](/ressursbank/artikler/hva-er-den-industrielle-revolusjonen) og [1814](/ressursbank/artikler/hva-er-1814).
Hva sensor ser etter
Sensor ser ikke bare etter at du kan forklare ordet nasjonalisme. Du bør vise at du kan bruke begrepet til å forklare historisk endring. Det betyr at du bør kunne skrive om hvorfor nasjonale ideer vokste fram, hvem som brukte dem, hvilke interesser de tjente, og hvilke konsekvenser de fikk. Et sterkt svar viser også at nasjonalisme kan være både inkluderende og ekskluderende.
Første øvesteg: lær definisjonen
Nasjonalisme er en politisk idé om at nasjonen er et viktig fellesskap, og at dette fellesskapet bør ha rettigheter, selvstyre eller politisk uttrykk. Nasjonen kan defineres gjennom språk, kultur, historie eller felles politiske institusjoner. Denne definisjonen er kort nok til å bruke på prøve, men bred nok til at du kan drøfte.
Andre øvesteg: forstå bakgrunnen