Hvorfor en svarmal hjelper i Matematikk 1T
Oppgaver om polynomer i Matematikk 1T tester mer enn om du kan flytte symboler riktig. De tester om du forstår hva uttrykkene betyr, om du kan velge en hensiktsmessig metode, og om du kan forklare resonnementet ditt slik at en lærer eller sensor ser hvorfor svaret ditt er gyldig. En god svarmal er derfor ikke en snarvei som erstatter matematisk forståelse. Den er en struktur som hjelper deg å vise forståelsen tydelig. I LK20 er matematisk resonnering, problemløsing, representasjon og kommunikasjon sentrale deler av kompetansen. Når du skriver en løsning, bør du derfor vise både metode, mellomregning, kontroll og tolkning.
Et polynom er et algebraisk uttrykk som består av ledd med tallfaktorer, variabler og ikke-negative heltallseksponenter. I mange oppgaver møter du polynomer som rene algebraoppgaver, men i vurderingssituasjoner kan temaet også kobles til funksjoner, graftegning, modeller, nullpunkter og argumentasjon. Derfor bør du ikke bare spørre: 'Hva skal jeg regne ut?' Du bør også spørre: 'Hva betyr uttrykket?', 'Hvilke verdier er lovlige?', 'Hvordan kan jeg kontrollere svaret?' og 'Hvordan forklarer jeg valget mitt?'
Les også flere ifingo-ressurser i matematikk, for eksempel <a href="/ressursbank/artikler/matematikk-1t-algebra">algebra i Matematikk 1T</a>, <a href="/ressursbank/artikler/faktorisering-til-muntlig-vurdering">faktorisering til muntlig vurdering</a> og <a href="/ressursbank/artikler/likninger-til-muntlig-vurdering">likninger til muntlig vurdering</a>. Når du arbeider med polynomer, er det lurt å se sammenhengen mellom symbolregning, grafisk tolkning og praktisk problemløsing.
Svarmal: slik bygger du opp en god løsning
Bruk denne strukturen når du løser en oppgave om polynomer. Den passer både til korte deloppgaver og lengre oppgaver der du må forklare mer.
1. Start med å lese uttrykket matematisk
Begynn med å skrive hva uttrykket eller oppgaven handler om. Ikke hopp rett til regning. Marker variabler, ledd, faktorer, parenteser og eventuelle begrensninger. Dersom oppgaven bruker et uttrykk som P(x)=2x^3-5x^2+x+6, bør du forklare hva slags uttrykk dette er, og hvilke deler av uttrykket som styrer metoden. For polynomer er dette spesielt viktig fordi små detaljer i skrivemåten kan avgjøre om du skal trekke sammen, faktorisere, forkorte, løse en likning eller tolke en graf.
En presis åpning kan være: 'Jeg undersøker først strukturen i uttrykket. Her ser jeg at ... Derfor er det naturlig å ...' En slik setning viser at du ikke bare prøver tilfeldige regneoperasjoner, men velger metode ut fra matematisk struktur.