Kort forklart
Makt betyr evnen til å påvirke beslutninger, handlinger, dagsorden og virkelighetsforståelse. I Politikk og menneskerettigheter må du forstå makt både som formell beslutningsmakt og som uformell påvirkning. Makt finnes hos Stortinget, regjeringen, domstolene, medier, organisasjoner, næringsliv, velgere og internasjonale aktører. Det viktigste er å kunne forklare hvordan makt brukes, hvem som kontrollerer den, og om maktbruken er legitim.
Hva betyr makt i Politikk og menneskerettigheter?
Makt betyr evnen til å påvirke hva som skjer, hvem som får gjennomslag, og hvilke beslutninger som blir tatt. I Politikk og menneskerettigheter er makt et kjernebegrep fordi politikk handler om fordeling, kontroll og begrunnelse av makt. Makt kan være synlig, for eksempel når Stortinget vedtar en lov, regjeringen legger fram et budsjett, en domstol avsier en dom eller en kommune prioriterer mellom skole, helse og samferdsel. Men makt kan også være mer usynlig. Noen kan påvirke hvilke saker som blir diskutert, hvilke ord som brukes, hvilke grupper som framstilles som troverdige, og hvilke løsninger som virker realistiske.
Et godt elevsvar må derfor vise at makt ikke bare er tvang. Makt kan handle om autoritet, legitimitet, kunnskap, penger, nettverk, språk, medier, regler og institusjoner. En statsminister har formell politisk makt, men en redaktør, forsker, influenser, organisasjon eller stor bedrift kan også ha betydelig påvirkningskraft. Når du skriver om makt, bør du vise både hvem som har makt, hvordan makten brukes, hvorfor makten oppfattes som legitim eller problematisk, og hvilke motmakter som finnes.
Formell og uformell makt