Hva litterære virkemidler er
Litterære virkemidler er teknikker forfattere bruker for å skape mening, stemning, spenning og dybde i skjønnlitterære tekster. De kan ligge i språket, som metafor, symbol, kontrast og gjentakelse. De kan også ligge i måten teksten er bygd opp på, som synsvinkel, frampek, tilbakeblikk, vendepunkt og komposisjon. I norsk på VGS er det viktig å se at litterære virkemidler ikke bare er begreper du skal kunne definere. De er redskaper for å forstå hvordan teksten virker. Når du analyserer en novelle, roman eller et dikt, bør du spørre: Hva gjør forfatteren, hvordan virker det, og hvorfor er det viktig for temaet? Du kan arbeide videre med nærliggende temaer i /ressursbank/artikler/diktanalyse, /ressursbank/artikler/novelleanalyse, /ressursbank/artikler/retorisk-analyse og /ressursbank/artikler/reklameanalyse.
Språklige og strukturelle virkemidler
Det er nyttig å skille mellom språklige virkemidler og strukturelle virkemidler. Språklige virkemidler handler om ordvalg og bilder, for eksempel metaforer, sammenligninger, symboler og ladde ord. Strukturelle virkemidler handler om form og oppbygning, for eksempel kronologisk eller brutt komposisjon, synsvinkel, fortellertempo, scenisk framstilling og tilbakeblikk. Ofte virker disse sammen. En novelle kan starte midt i en konflikt, bruke en jeg-forteller med begrenset innsikt og samtidig ha sterke symboler. Da skaper både språk og struktur mening.
Litterære virkemidler forklart enkelt
En enkel måte å forstå litterære virkemidler på er å tenke at de er forfatterens verktøy. En snekker bruker ulike verktøy for å bygge et bord. En forfatter bruker ulike virkemidler for å bygge en tekst. Metafor kan gjøre en følelse konkret. Kontrast kan gjøre en konflikt tydelig. Synsvinkel kan styre hva leseren vet og ikke vet. Komposisjon kan skape spenning. Symbol kan gi en ting større betydning. Når du analyserer, skal du forklare hvordan verktøyet brukes og hvilken effekt det får.
En enkel huskeregel
Bruk huskeregelen FVT: Finn, Virkning, Tema. Først finner du et virkemiddel i teksten. Så forklarer du virkningen. Til slutt kobler du det til tema. Eksempel: «Fortellingen er skrevet i jeg-form, og leseren får bare vite det hovedpersonen selv legger merke til. Dette skaper nærhet, men også usikkerhet, fordi vi ikke vet om fortelleren forstår situasjonen fullt ut. Synsvinkelen støtter temaet om selvbedrag.» Med denne modellen unngår du å bare ramse opp begreper.
Eksempel forklart enkelt