Kriminalitet er et tema mange elever møter både i undervisning, vurderinger og eksamen i samfunnskunnskap. Temaet handler ikke bare om å kunne en definisjon, men om å vise forståelse for hvordan samfunnet fungerer, hvordan makt, regler og normer påvirker mennesker, og hvordan ulike aktører kan være uenige om løsninger. I LK20 er det viktig å kunne utforske samfunnsfaglige problemstillinger, bruke relevante kilder, drøfte årsaker og konsekvenser og forklare sammenhenger mellom individ, gruppe, stat og verden.
Denne artikkelen er skrevet for VGS-elever som vil forstå stoffet på en presis, men praktisk måte. Du får begreper, modeller, eksempler, øvingsoppgaver og faglige formuleringer som kan brukes i prøver, muntlige fagsamtaler og skriftlige eksamenssvar. Målet er at du skal gå fra å kunne gjenfortelle stoffet til å faktisk analysere det. For mer øving kan du bruke ifingo sin <a href="/ressursbank/artikler/samfunnskunnskap">ressursbank i samfunnskunnskap</a>, se flere <a href="/ressursbank/artikler/kildekritikk">artikler om kildekritikk</a> og arbeide videre med <a href="/ressursbank/artikler/globalisering">globalisering</a>, <a href="/ressursbank/artikler/demokrati-og-medborgerskap">demokrati og medborgerskap</a> og <a href="/ressursbank/artikler/muntlig-eksamen-samfunnskunnskap">muntlig eksamen i samfunnskunnskap</a>.
Hva betyr kriminalitet i samfunnskunnskap?
I samfunnskunnskap betyr kriminalitet at vi undersøker et samfunnsfenomen med flere perspektiver samtidig. Vi spør ikke bare «hva skjer?», men også «hvorfor skjer det?», «hvem påvirkes?», «hvilke verdier står mot hverandre?» og «hvilke løsninger finnes?». Et godt svar viser både begrepsforståelse og evne til å bruke eksempler. Det er derfor ofte lurt å bygge svar rundt tre nivåer: individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå.
På individnivå ser vi på valg, rettigheter, plikter, identitet og handlingsrom. På gruppenivå undersøker vi familie, venner, skole, medier, organisasjoner og sosiale fellesskap. På samfunnsnivå ser vi på lover, økonomi, politikk, institusjoner, kultur og internasjonale forhold. Når du klarer å koble disse nivåene, blir svaret mer analytisk og mindre oppramsende.
Sentrale begreper du bør kunne
Du bør særlig mestre begreper som makt, normer, verdier, rettigheter, plikter, demokrati, legitimitet, sosial kontroll, konflikt, integrasjon, ulikhet og globalisering. Disse begrepene kan brukes i mange temaer. Et vanlig kjennetegn på sterke besvarelser er at begrepene ikke bare listes opp, men brukes aktivt til å forklare konkrete situasjoner.