KOLS er et viktig tema i VG2 helsearbeiderfag fordi sykdommen påvirker både pust, aktivitet, ernæring, trygghet, kommunikasjon og hverdagsmestring. Når du lærer om KOLS, lærer du ikke bare om lunger. Du lærer også hvordan en kronisk sykdom kan endre hele livssituasjonen til en pasient, og hvordan god helsehjelp kan gjøre hverdagen tryggere og mer verdig. I LK20 er dette relevant for arbeid med observasjon, helsefremmende arbeid, sykdomslære, kommunikasjon, profesjonell yrkesutøvelse, brukermedvirkning og tverrfaglig samarbeid.
En god helsefagarbeider må kunne forklare hva KOLS er på en enkel måte, oppdage tegn på forverring, støtte pasienten i daglige aktiviteter og samarbeide med sykepleier, lege, fysioterapeut og pårørende. Du må også kunne møte pasienten med respekt. Mange med KOLS kan oppleve skyld, skam, angst eller tap av selvstendighet, særlig hvis sykdommen henger sammen med røyking eller hvis de blir tungpustne av små ting som å kle på seg, dusje eller gå til postkassen.
Denne artikkelen er skrevet for elever på VGS og voksenopplæring. Målet er at du skal forstå KOLS praktisk, ikke bare kunne definisjonen. Du kan bruke teksten sammen med andre ifingo-artikler i /ressursbank/artikler/ om respirasjon, observasjon, kommunikasjon, pasientsikkerhet og kroniske sykdommer.
Hva betyr KOLS?
KOLS står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Ordet kronisk betyr at tilstanden varer lenge og vanligvis ikke kan helbredes helt. Obstruktiv betyr at luftveiene er trange eller delvis blokkert, slik at luften får dårligere plass når personen puster. Lungesykdom betyr at sykdommen rammer luftveiene og lungevevet.
Ved KOLS er det særlig vanskelig å puste luften ut. Pasienten kan ofte få luft inn, men sliter med å tømme lungene ordentlig. Da kan det bli igjen mer luft enn normalt i lungene. Dette kan gi en følelse av å være «oppblåst» i brystet, tungpust, hoste og redusert utholdenhet. Mange beskriver det som å puste gjennom et sugerør eller å aldri få nok luft.
KOLS utvikler seg ofte gradvis. I starten kan pasienten bare merke litt hoste, slim eller dårlig kondisjon. Etter hvert kan aktiviteter som før var enkle, bli krevende. En pasient kan for eksempel klare å gå på flat vei, men bli svært tungpustet i trapper. Senere kan også samtale, påkledning og personlig hygiene bli anstrengende.
Hva skjer i lungene ved KOLS?
For å forstå KOLS må du kunne litt om normal respirasjon. Når vi puster inn, går luft gjennom nese eller munn, ned luftrøret, videre til bronkiene og bronkiolene, og til slutt til alveolene. Alveolene er små lungeblærer der oksygen går over i blodet, og karbondioksid går fra blodet og ut i luften vi puster ut.