Kildeanalyse er et av de mest eksamensrelevante verktøyene du har i historie. Det viser at du kan arbeide som en historiker: lese kritisk, vurdere perspektiver og bruke kilder til å belyse en problemstilling. Her får du en eksamensrettet gjennomgang av hvordan du bør øve. Se også /ressursbank/artikler/kildeanalyse/ og /ressursbank/artikler/historie/.
Hva sensor ser etter
Sensor vil vanligvis se om du forstår kilden, om du bruker fagbegreper riktig, og om du binder analysen til oppgaven. Det er ikke nok å si at en kilde er "bra" eller "dårlig". Du må forklare hvorfor den er nyttig eller begrenset. Det viser faglig styrke og gjør svaret mer overbevisende.
Et godt eksamenssvar er ryddig, konkret og relevant. Du bør kunne presentere kilden kort, forklare hva den sier, og deretter vurdere den kritisk. Avslutningen bør fortelle hva kilden kan bidra med i den historiske drøftingen.
En trygg eksamensstruktur
Bruk gjerne denne strukturen: 1. Presenter kilden. 2. Forklar innholdet kort. 3. Vurder avsender, formål og tendens. 4. Sett kilden inn i historisk kontekst. 5. Konkluder med hva kilden kan brukes til. Denne strukturen er enkel å huske og passer godt under tidspress.
Når du øver, bør du skrive svarene dine på tid. Kildeanalyse handler også om tempo. Du må kunne gjøre en rask og presis vurdering uten å miste faglig kontroll. Derfor er det lurt å øve med gamle eksamensoppgaver og tidsbegrensning.
Hvordan løfte svaret ett nivå
Mange svar stopper etter beskrivelse. For å løfte svaret må du gå videre til vurdering. Ikke skriv bare at kilden er en avis fra en bestemt tid. Forklar hva dette betyr for pålitelighet og perspektiv. Si for eksempel at avisen kan speile samtidens debatt, men at den også kan være styrt av politiske eller økonomiske interesser.
Du kan også løfte svaret ved å bruke sammenlikning. Når du viser hvordan to kilder utfyller eller motsier hverandre, blir analysen mer nyansert. Det er ofte et godt tegn på høy måloppnåelse.
Hvordan øve hjemme
Start med korte økter der du analyserer én kilde på fem minutter. Deretter øker du til ti og femten minutter. Noter alltid tre ting: hva kilden er, hva den kan brukes til, og hva som begrenser den. Når denne rutinen sitter, kan du gå videre til større oppgaver.
Du kan også lage en egen sjekkliste på arket ditt: avsender, tid, formål, innhold, tendens, relevans og konklusjon. Bruk den samme listen hver gang. Faste rutiner gir mindre stress og bedre resultater.