kildeanalyse: oppgaver med løsningsforslag

Tren på kildeanalyse med oppgaver og løsningsforslag som viser hvordan du vurderer kilder i praksis.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-25

Den beste måten å lære kildeanalyse på er å gjøre oppgaver. Når du prøver selv, blir det tydelig hvilke spørsmål du husker, og hvilke du må øve mer på. Under finner du oppgaver med løsningsforslag som viser hvordan du kan tenke i historie. Se også /ressursbank/artikler/kildeanalyse/ og /ressursbank/artikler/historie/.

Oppgave 1: identifiser kilden

Oppgave: Du får en tale holdt av en politiker i 1940. Hva slags kilde er dette, og hvilke to første spørsmål bør du stille?

Løsningsforslag: Dette er en muntlig primærkilde hvis talen er fra samtiden. De to første spørsmålene bør være hvem som holder talen, og hvorfor den holdes. Deretter bør du vurdere hvem publikum er og hvilken situasjon talen ble holdt i. En tale fra 1940 er særlig interessant hvis du undersøker krig, okkupasjon eller propaganda.

Oppgave 2: vurder tendens

Oppgave: En avisartikkel omtaler arbeiderstreik og beskriver streiken som "uansvarlig". Hvordan viser du tendens i svaret ditt?

Løsningsforslag: Du kan skrive at artikkelen har en tydelig negativ tendens mot streiken, og at avsenderen trolig ønsker å påvirke leseren til å se arbeiderne i et dårlig lys. Du bør forklare at ordvalget avslører et bestemt standpunkt. Dermed vurderer du ikke bare innholdet, men også språket som brukes.

Oppgave 3: bruk av kontekst

Oppgave: Hvorfor er det viktig å vite hva som skjedde i perioden kilden er fra?

Løsningsforslag: Kilder kan ikke forstås isolert. Når du kjenner den historiske konteksten, vet du mer om hvilke konflikter, normer og hendelser som preget tiden. En tekst om kvinners rolle i samfunnet får for eksempel helt annen betydning hvis du vet om stemmerett, industrialisering eller sosiale reformer.

Oppgave 4: sammenlikn to kilder

Oppgave: Du har både en læreboktekst og et brev fra en arbeiderfamilie om 1800-tallet. Hva er forskjellen på kildene?

Løsningsforslag: Lærebokteksten er en sekundærkilde som gir oversikt og tolkning i ettertid. Brevet er en primærkilde som gir et direkte innblikk i samtidens erfaringer. Den første kan være mer strukturert, mens den andre kan være mer personlig og begrenset. Sammen kan de gi et mer komplett bilde.

Oppgave 5: skriv en kort analyse

Oppgave: Skriv to-tre setninger som viser at en kilde er nyttig, men også begrenset.

Løsningsforslag: "Kilden er nyttig fordi den er skrevet nær hendelsen og derfor kan vise samtidige holdninger. Samtidig er den begrenset fordi avsenderen kan ha valgt ut informasjon som støtter eget syn. Derfor bør kilden brukes sammen med andre kilder."

Oppgave 6: vurder bildet som kilde

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange oppgaver bør jeg øve på?

Så mange at metoden sitter. Fem til ti gode oppgaver med tilbakemelding gir ofte mye mer effekt enn mange raske og ufullstendige svar.

Skal jeg skrive hele kilden inn i svaret?

Nei, som regel holder det med korte referanser eller sentrale poenger. Du skal analysere, ikke gjengi alt ordrett.

Hva er viktigst på eksamen?

Det viktigste er at du viser kildeforståelse og begrunner vurderingene dine. Presisjon og relevans teller mer enn lange forklaringer uten retning.

Kan jeg bruke punkter i svaret mitt?

Ja, særlig i øvingsoppgaver og notater. I ferdige besvarelser kan du gjerne bruke korte avsnitt for å gjøre strukturen tydelig.

Hjelper det å lese fasit først?

Det kan hjelpe etter at du har prøvd selv. Da ser du hvilke vurderinger du manglet, og lærer raskere av feilene.

← Tilbake til ifingo