Hvis kildeanalyse føles vanskelig, er det ofte fordi metoden virker mer avansert enn den egentlig er. I praksis handler det om å stille gode spørsmål til en kilde og svare med begrunnede observasjoner. Du skal ikke gjette hva avsenderen "egentlig mente" uten støtte. Du skal vise at du ser sammenhengen mellom kilden, tiden den ble laget i og oppgaven du skal besvare. Se også /ressursbank/artikler/kildeanalyse/ og /ressursbank/artikler/historie/.
Start med tre enkle spørsmål
Det enkleste utgangspunktet er å spørre: Hvem laget kilden? Når ble den laget? Og hvorfor ble den laget? Disse tre spørsmålene gir deg raskt oversikt. Når du kjenner avsender, tid og formål, er du allerede mye nærmere en god analyse. Du trenger ikke komplisert språk for å gjøre dette godt; du trenger presise formuleringer og tydelige begrunnelser.
Mange svar blir for svake fordi elevene bare gjengir innholdet. En sterkere tilnærming er å koble innholdet til avsenderens perspektiv. Hvis en fabrikkleder skriver om arbeidsforholdene på 1800-tallet, er det naturlig å spørre om teksten er laget for å forsvare fabrikkdriften. Hvis en arbeider skriver om de samme forholdene, kan teksten ha et helt annet siktemål.
Slik tenker en historiker
En historiker er ikke ute etter en enkelt sannhet som ligger skjult i teksten. Historikeren er ute etter spor, mønstre og perspektiver. Derfor er kildeanalyse en undersøkelsesprosess. Du prøver å finne ut hva kilden viser, hva den skjuler og hva den sier om tiden den kommer fra. Når du tenker slik, blir analysen mer faglig og mindre tilfeldig.
Det er nyttig å ha en fast rutine. Først leser du kilden nøye. Deretter markerer du nøkkelord eller viktige utsagn. Så spør du deg hva slags informasjon kilden gir direkte, og hva du må lese mellom linjene. Til slutt vurderer du om den er sterk eller svak for problemstillingen. Denne måten å jobbe på gjør både notater og eksamenssvar bedre.
En enkel huskeregel
Du kan bruke huskeregelen A-T-F-K-R: Avsender, Tid, Formål, Kildekritikk og Relevans. Avsenderen forteller hvem som står bak. Tiden hjelper deg å forstå nærhet til hendelsen. Formålet viser hva kilden vil oppnå. Kildekritikk minner deg om å vurdere pålitelighet og tendens. Relevans spør om kilden faktisk hjelper deg å svare på oppgaven.
Denne regelen er enkel å huske, og den kan brukes på både tekster, bilder, intervjuer og statistikk. Du kan også utvide den med kontekst, altså den historiske situasjonen kilden ble laget i. Det gjør analysen enda bedre.