kildeanalyse: eksempel og forklaring

Se et konkret eksempel på kildeanalyse, med forklaring av avsender, tendens, relevans og faglig vurdering.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-25

Et godt eksempel gjør kildeanalyse mye lettere å forstå. I denne artikkelen bruker vi et tenkt historisk materiale for å vise hvordan du kan arbeide steg for steg. Målet er ikke å levere et memorert standardsvar, men å vise tankegangen bak en solid analyse. Se også /ressursbank/artikler/kildeanalyse/ og /ressursbank/artikler/historie/ for flere historiefaglige artikler.

Eksempelet

Tenk deg at du får en avisartikkel fra 1890 om arbeid i fabrikkene. Artikkelen beskriver lange arbeidsdager, lave lønninger og mange ulykker, men den er skrevet av en redaktør som også støtter industrivekst. Det betyr at du både har informasjon om arbeidsforhold og et tydelig perspektiv fra avsenderen.

Aller først identifiserer du kilden. Det er en avisartikkel, altså en skriftlig og offentlig kilde. Deretter ser du på tid: 1890 ligger midt i industrialiseringen. Det gir kilden historisk relevans fordi den er skrevet mens forholdene faktisk var i endring. Det betyr også at den kan vise samtidige holdninger, ikke bare senere tolkninger.

Første del av analysen: innhold

Avisartikkelen forteller at fabrikkarbeid kan være hardt og risikofylt. Dette er direkte innhold. Du kan beskrive det kort før du går videre til vurderingen. Hvis du bare gjengir innholdet, har du ikke analysert ennå. Men når du kobler innholdet til tid og formål, begynner arbeidet å bli historiefaglig.

Du kan skrive at artikkelen gir innblikk i hvordan industrialiseringen påvirket arbeidslivet. Samtidig kan du påpeke at den ikke nødvendigvis viser hele virkeligheten. Kanskje redaktøren har valgt ut de mest dramatiske detaljene for å skape oppmerksomhet. Da har du allerede begynt å arbeide kildekritisk.

Andre del: avsender og formål

En avisredaktør skriver sjelden helt nøytralt. Redaktøren kan ha egne meninger, politiske interesser eller ønsker om å påvirke debatten. I analysen bør du derfor forklare at kilden kan være preget av avisens linje. Kanskje ønsker avsenderen å kritisere fabrikkene for å presse fram reformer, eller kanskje vil avisen bare vise at industrien trenger bedre regulering.

Når du skriver om formål, bør du være konkret. Skriv for eksempel at artikkelen kan ha som mål å informere, overbevise eller skape debatt. I dette tilfellet er det sannsynlig at den både informerer om forholdene og prøver å påvirke leseren. Det er nettopp slik tendens blir synlig i en kildeanalyse.

Tredje del: styrker og svakheter

Ofte stilte spørsmål

Må jeg alltid sammenlikne flere kilder?

Ikke alltid, men det er ofte en styrke. Sammenlikning gjør det lettere å se perspektiver, mangler og ulik bruk av samme historiske tema.

Kan jeg bruke et oppdiktet eksempel i øving?

Ja, det er en fin måte å trene metoden på. Poenget er at du øver på analysen, ikke på å huske bestemte tekster utenat.

Hva er det viktigste i eksempelet?

Det viktigste er at du viser tankegangen din. Du må forklare hvorfor kilden er nyttig og hvorfor den må brukes kritisk.

Hvor lang bør en kildeanalyse være?

Det kommer an på oppgaven, men kvalitet er viktigere enn lengde. En kort analyse kan være svært god hvis den er konkret og begrunnet.

Hvilket fagord bør jeg bruke oftest?

Tendens, kontekst, relevans og pålitelighet er sentrale ord. Bruk dem bare når de faktisk passer til analysen.

← Tilbake til ifingo