Kart er et av de viktigste verktøyene i geografi. Når du arbeider med kart, arbeider du ikke bare med et bilde av et sted. Du arbeider med en modell av virkeligheten. Kartet velger ut noe, forenkler noe og viser noe på en bestemt måte. Derfor må du lære å lese kart aktivt, ikke bare se på dem. I videregående geografi møter du kart når du undersøker landskap, klima, befolkning, naturressurser, arealbruk, byutvikling, risiko og bærekraftig utvikling. Kart kan vise hvor noe er, hvordan noe er fordelt, hvilke mønstre som finnes, og hvilke sammenhenger som kan være viktige å forklare.
For elever på VG1 og VG2 er kart særlig nyttig fordi det kobler teori til konkrete steder. Du kan lese om urbanisering, men et kart kan vise hvordan en by vokser langs vei, bane, elv eller kyst. Du kan lese om klima, men et klimakart viser hvor nedbør, temperatur og vegetasjon varierer. Du kan lese om naturfare, men et kart over skredsoner, flomsoner eller høydekurver viser hvorfor noen områder er mer utsatt enn andre. På ifingo kan du bruke kartstoffet sammen med andre artikler i /ressursbank/artikler/ om klima, bærekraft, befolkning og geografi-metode. Målet er at du skal kunne bruke kart som dokumentasjon i egne forklaringer, ikke bare som pynt i en besvarelse.
Denne guiden er skrevet for deg som vil forstå kart uten å gjøre stoffet unødvendig vanskelig. Vi går fra de enkle spørsmålene til de mer faglige: Hva viser kartet? Hvorfor er målestokk viktig? Hvordan bruker du tegnforklaring? Hvordan forklarer du et kartmønster med geografiske begreper?
Hva viser et kart?
Et kart viser et utsnitt av jordoverflaten eller et bestemt tema knyttet til et sted. Kart kan vise fysiske forhold, som fjell, daler, elver, innsjøer, kystlinjer og vegetasjon. De kan også vise menneskeskapte forhold, som veier, jernbane, byer, kommunegrenser, industriområder og jordbruksareal. I tillegg finnes det temakart som viser ett bestemt geografisk tema, for eksempel befolkningstetthet, nedbør, temperatur, migrasjon, levekår, energibruk eller naturfare.
Et godt kart svarer ofte på tre spørsmål: hvor er noe, hvor mye finnes av det, og hvordan henger det sammen med andre forhold? Dersom du ser et kart over befolkningstetthet, kan du først beskrive hvor befolkningen er konsentrert. Deretter kan du forklare hvorfor mønsteret ser slik ut, for eksempel med tilgang til arbeid, transport, handel, utdanning, kyst, klima eller historisk utvikling. På denne måten blir kartet en kilde til geografisk analyse.
Kart er en forenkling av virkeligheten