Å øve til prøve i navnsetting krever mer enn å lese regler. Du må trene på å bruke reglene aktivt, både fra strukturformel til navn og fra navn til strukturformel. Navnsetting er et ferdighetstema: du blir bedre når du gjør mange varierte oppgaver, kontrollerer egne feil og forklarer hvorfor svaret er riktig. I Kjemi 1 er dette særlig viktig fordi navnsetting ofte dukker opp sammen med isomeri, stoffklasser og organiske reaksjoner.
En god øveplan bør derfor ha tre mål. Først må du kunne de viktigste byggesteinene: karbonstammer, sidegrupper, nummerering og vanlige funksjonelle grupper. Deretter må du bruke en fast metode i oppgaver. Til slutt må du kontrollere feil: samme struktur kan tegnes på flere måter, men skal ha samme korrekte navn. Denne artikkelen viser hvordan du kan øve systematisk.
Du kan koble navnsetting direkte til ifingo-artikler om [alkaner](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkaner), [alkener](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkener), [alkoholer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-alkoholer), [karboksylsyrer](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-karboksylsyrer), [estere](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-estere) og [isomeri](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-isomeri). Navnsetting er ikke et isolert puggetema; det er språket som gjør at du kan beskrive struktur, stoffklasse og reaksjoner presist.
Start med det grunnleggende språket
Før du løser store oppgaver, må du kunne de vanligste karbonstammene. Met- betyr ett karbon, et- betyr to, prop- betyr tre, but- betyr fire, pent- betyr fem, heks- betyr seks, hept- betyr sju og okt- betyr åtte. Dette er ikke nok alene, men det gjør resten av navnsettingen mye enklere.
Lag gjerne en liten tabell i kladdeboken med antall karbonatomer, stamme og eksempel. Skriv metan, etan, propan, butan, pentan og heksan. Deretter legger du til alkener og alkoholer: eten, propen, propan-1-ol, propan-2-ol. Poenget er å se hvordan stammen bevares, mens endelsen endres når stoffklassen endres.
Øv på hovedkjede
Neste trinn er å finne hovedkjeden. Ta strukturformler med forgreninger og marker den lengste sammenhengende karbonkjeden. Ikke velg den kjeden som ser rettest ut; velg den som faktisk er lengst og relevant. Mange feil i navnsetting starter her.
En god øvelse er å tegne fem forskjellige forgrenede alkaner og finne hovedkjeden i hver. Skriv deretter navnet. Kontroller ved å telle karbonatomene i hovedkjeden og sidegruppene. Hvis totalen ikke stemmer med strukturen, må du justere.