Likviditet handler om evnen en virksomhet har til å betale regninger når de forfaller. I økonomistyring er dette ikke bare et teknisk tema om omløpsmidler og kortsiktig gjeld, men et praktisk spørsmål om drift, betalingsevne, risiko og trygg styring. En bedrift kan ha gode produkter, høy omsetning og fornøyde kunder, men likevel få problemer dersom pengene ikke kommer inn raskt nok til å dekke lønn, varekjøp, husleie, renter og avgifter. Derfor er likviditet et av de mest konkrete analyseområdene i faget: Det viser om virksomheten faktisk kan holde hjulene i gang.
Hva må du kunne før prøven?
Når du arbeider med likviditet, må du skille mellom resultat og kontantstrøm. Resultatet viser inntekter minus kostnader i en periode. Likviditet viser om bedriften har penger eller lett tilgjengelige midler til å betale. En faktura kan være ført som salgsinntekt selv om kunden ikke har betalt ennå. Varelager kan telle som omløpsmiddel, men det er ikke like raskt tilgjengelig som bankinnskudd. Derfor må tallene alltid tolkes med faglig skjønn, ikke bare regnes ut mekanisk.
De vanligste nøkkeltallene er likviditetsgrad 1 og likviditetsgrad 2. Likviditetsgrad 1 regnes vanligvis som omløpsmidler delt på kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 regnes ofte som omløpsmidler minus varelager, delt på kortsiktig gjeld. Den andre formelen er strengere fordi varelager kan ta tid å selge og gjøre om til penger. En god besvarelse forklarer både hva formelen måler, hvorfor den brukes, og hvilke svakheter den har.
Du bør kunne forklare fagbegrepene med egne ord, sette inn tall i riktige formler og skrive en konklusjon som passer til oppgaven. Mange elever stopper etter utregningen, men en prøve i økonomistyring tester vanligvis mer enn regneteknikk. Du må vise at du forstår hva tallet betyr for en faktisk bedrift. Det innebærer at du bør bruke formuleringer som: 'Dette kan tyde på', 'sammenlignet med tidligere år', 'dersom bransjen krever høy kapitalbinding' og 'et mulig tiltak er'. Slike formuleringer viser analytisk modenhet.
Slik bygger du en god øveplan
Start med begrepene. Lag en kort liste over alle nøkkelord og skriv en forklaring uten å se i boka. Gå deretter videre til formler. Skriv formelen med ord før du setter inn tall. Til slutt trener du på hele oppgaver der du regner, tolker og foreslår tiltak. En god øveøkt kan for eksempel ha tre faser: ti minutter repetisjon, tjue minutter oppgaveløsing og ti minutter egenvurdering. Egenvurderingen er viktig fordi du må oppdage om du faktisk skriver analyse, eller bare regner.