Slik bør du øve på kosthold i kroppsøving
Kosthold i kroppsøving handler ikke om å telle alt man spiser, følge strenge regler eller dømme kropper. I LK20 er kroppsøving et fag der elever skal utforske helse, bevegelsesglede, trening, livsstil, samarbeid og refleksjon. Derfor må kosthold forstås som en del av hverdagen: mat gir energi til aktivitet, næringsstoffer til vekst og restitusjon, og måltider kan også være kultur, identitet, økonomi, miljø og sosialt fellesskap. Når du lærer om kosthold på videregående, er målet ikke å bli ernæringsfysiolog. Målet er å kunne bruke kunnskap til å ta begrunnede valg, se sammenhenger og forklare hvorfor noen råd fungerer i praksis.
For elever på VG1, VG2 og VG3 er dette særlig viktig fordi kroppen, skolehverdagen og aktivitetsnivået kan variere mye. Noen trener mye, noen trener lite, noen har lang reisevei, noen spiser etter religiøse eller kulturelle tradisjoner, noen har lite matlyst om morgenen, og noen påvirkes av sosiale medier. Kroppsøving skal gi et rom for å snakke faglig og respektfullt om dette. På ifingo kan du koble denne artikkelen med andre helseartikler, for eksempel /ressursbank/artikler/sovn, /ressursbank/artikler/stressmestring og /ressursbank/artikler/treningsprinsipper-i-kroppsoving, slik at du ser hele bildet.
Å øve til prøve i kosthold handler ikke først og fremst om å pugge kostrådene ord for ord. Du må forstå begreper, kunne bruke dem i eksempler og vise refleksjon. Kroppsøving vurderer ofte hvordan du kobler kunnskap til aktivitet, helse, trening og egne valg. Derfor bør øvingen ligne på oppgavene du faktisk kan få: forklar, drøft, vurder, sammenlign og bruk eksempler.