FN er en global organisasjon der nesten alle verdens stater møtes for å diskutere fred, sikkerhet, menneskerettigheter, utvikling, klima og humanitære kriser. For elever i Politikk og menneskerettigheter er FN viktig fordi organisasjonen viser hvordan internasjonal politikk både handler om idealer og om makt. På den ene siden bygger FN på prinsipper om staters suverenitet, fredelig konfliktløsning og universelle rettigheter. På den andre siden er FN avhengig av at medlemsstatene faktisk vil samarbeide, betale, sende personell, godta vedtak og følge folkeretten. Derfor er FN aldri bare en organisasjon på papiret. FN er en arena der verdenssamfunnet prøver å lage felles regler, men også et speil av konfliktene mellom stormakter, regioner og ulike politiske interesser.
I LK20 er det ikke nok å huske fakta om FN. Du skal kunne bruke kunnskapen til å utforske, sammenligne, vurdere og drøfte politiske problemstillinger. Det betyr at et godt svar bør vise sammenheng mellom institusjoner, aktører, verdier og konsekvenser. I Politikk og menneskerettigheter kan FN knyttes til internasjonal politikk, menneskerettigheter, demokrati, makt, konflikter, folkerett og styring på tvers av landegrenser. Når du leser, bør du derfor spørre: Hvem har myndighet? Hvem er aktørene? Hvilke interesser står mot hverandre? Hvilke regler gjelder? Hvilke demokratiske eller menneskerettslige utfordringer oppstår? Et svar som bruker slike spørsmål, får mer faglig dybde enn et svar som bare lister opp institusjoner.
Start med å forstå hva prøven faktisk måler
En prøve om FN måler vanligvis mer enn om du husker navn på organer og avtaler. Du må vise at du forstår hvordan politiske institusjoner virker, hvorfor samarbeid oppstår, hvilke konflikter som begrenser samarbeidet, og hvordan temaet kan knyttes til demokrati, menneskerettigheter og makt. Derfor bør øvingen deles i tre nivåer. Først må du ha basiskunnskap: sentrale begreper, institusjoner, aktører og historisk bakgrunn. Deretter må du kunne forklare sammenhenger: hvordan vedtak fattes, hvorfor stater følger eller ikke følger regler, og hvordan internasjonal politikk påvirker enkeltmennesker. Til slutt må du kunne drøfte: vurdere fordeler, problemer, dilemmaer og mulige løsninger.
Hvis du bare leser notater passivt, får du ofte en følelse av at du kan stoffet, men du oppdager ikke hullene før prøven. Aktiv øving betyr at du skriver, forklarer høyt, lager egne eksempler og tester deg selv uten hjelpemidler. Bruk gjerne en rutine der du først leser en kort tekst, deretter lukker boka og skriver fem nøkkelpoeng. Etterpå sammenligner du med kilden og retter presisjonen. Dette trener både hukommelse og faglig formulering.