Slik tenker du før du begynner å øve
Budsjett er et tema der mange elever tror de kan stoffet fordi regningen virker enkel. Du legger sammen inntekter, legger sammen utgifter og finner differansen. Men i Matematikk 2P handler budsjett om mer enn summen nederst i tabellen. Du må forstå begrepene, lese oppgaven nøye, velge riktig tidsperiode, bruke prosent når beløp endrer seg, og forklare om budsjettet er realistisk. Derfor bør du øve systematisk.
Denne guiden viser hvordan du kan øve til prøve i budsjett på en måte som passer LK20 og VGS. Målet er at du ikke bare skal kunne regne ut et overskudd, men også kunne vurdere økonomiske valg. Det er ofte vurderingen som skiller en middels besvarelse fra en sterk besvarelse.
Bruk gjerne guiden sammen med ifingo-artiklene /ressursbank/artikler/prosentregning, /ressursbank/artikler/rente, /ressursbank/artikler/skatt og /ressursbank/artikler/personlig-okonomi.
Steg 1: Lær nøkkelbegrepene
Start med begrepene. Hvis du ikke vet forskjellen på budsjett, regnskap, inntekt, utgift, overskudd, underskudd, brutto, netto og avvik, blir oppgavene vanskeligere enn de trenger å være.
Et budsjett er en plan. Et regnskap viser faktiske tall. Bruttoinntekt er før skatt. Nettoinntekt er etter skatt. Overskudd betyr at inntektene er større enn utgiftene. Underskudd betyr at utgiftene er større enn inntektene. Avvik er forskjellen mellom planlagt og faktisk beløp.
Skriv begrepene på et ark og lag egne eksempler. Ikke bare pugge definisjonene. Skriv for eksempel: «Hvis jeg planlegger 1000 kroner til klær, men bruker 1300 kroner, er avviket 300 kroner mer enn planlagt.» Når du lager egne eksempler, blir ordene lettere å bruke i prøvesvar.
Steg 2: Tren på tidsenheter
Mange budsjettoppgaver handler egentlig om å gjøre beløp sammenlignbare. Du må kunne gjøre årskostnader om til månedskostnader og månedskostnader om til årskostnader.
Øv på slike minioppgaver:
- En forsikring koster 8400 kroner per år. Hva koster den per måned?
- Et abonnement koster 249 kroner per måned. Hva koster det per år?
- En strømregning kommer hvert kvartal og er 3600 kroner. Hva blir gjennomsnitt per måned?
Svarene er 700 kroner per måned, 2988 kroner per år og 1200 kroner per måned. Poenget er ikke bare svarene, men vanen: Før du legger tall sammen, må de ha samme tidsperiode.
Steg 3: Lag ryddige tabeller
En prøve i budsjett belønner ofte struktur. En ryddig tabell gjør både regningen og forklaringen enklere. Du kan øve ved å lage en standardmodell du bruker hver gang: