Hvordan øve til prøve i avslutning

Slik øver du effektivt til prøve om avslutning. Plan, eksempeloppgaver, vurderingsråd og LK20-rettet strategi.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-25

Hva betyr det å øve til prøve i avslutning?

Å øve til prøve i avslutning handler ikke om å pugge en ferdig setning du kan lime inn i alle tekster. Det handler om å forstå hva en avslutning gjør i ulike skriveoppgaver. På VGS skal du kunne skrive analyser, drøftinger, fagartikler, sammenligninger og refleksjonstekster. I alle disse teksttypene må slutten henge sammen med formålet. Derfor må prøveforberedelsen være praktisk: Du må lese eksempler, skrive egne avslutninger, sammenligne kvalitet og revidere.

En avslutning er ofte liten i omfang, men stor i betydning. Den påvirker helhetsinntrykket av teksten. En god avslutning viser at du har kontroll over strukturen, at du forstår oppgaven, og at du kan samle faglige poenger uten å gjenta alt. Når læreren vurderer teksten, ser han eller hun etter sammenheng mellom innledning, hoveddel og avslutning. Det betyr at du må øve på helhet, ikke bare på siste avsnitt isolert.

For mer trening kan du også bruke ifingo-artiklene om /ressursbank/artikler/disposisjon, /ressursbank/artikler/avsnitt, /ressursbank/artikler/kildebruk og /ressursbank/artikler/argumentasjon. Når du arbeider med avslutning, bør du se disse ressursene som et samlet skriveverktøy, ikke som isolerte regler.

Før prøven: forstå vurderingen

Start med å lese skriveoppdraget nøye. Hva slags tekst skal du skrive? Skal du analysere, drøfte, gjøre rede for, sammenligne eller reflektere? Avslutningen må tilpasses verbet i oppgaven. Hvis oppgaven ber deg drøfte, må avslutningen vise en avveining. Hvis oppgaven ber deg analysere, må avslutningen samle de viktigste funnene. Hvis oppgaven ber deg sammenligne, må avslutningen vise hva likhetene og forskjellene betyr.

Deretter bør du se på vurderingskriteriene. I norskfaget blir du ofte vurdert på innhold, struktur, språk, kildebruk og faglig presisjon. Avslutningen berører alle disse punktene. Den viser innhold fordi den samler hovedpoeng. Den viser struktur fordi den lukker teksten. Den viser språk fordi den krever presise formuleringer. Den kan også vise kildebruk dersom du trekker sammen hva kildene har bidratt til, men uten å introdusere nye kilder på slutten.

Lag en øveplan på tre økter

Økt 1: Les og marker

Finn to eller tre eksempler på gode elevtekster eller modelltekster. Marker avslutningen i hver tekst. Skriv i margen hva avslutningen gjør: Oppsummerer den? Konkluderer den? Vurderer den? Peker den tilbake til problemstillingen? Denne øvelsen gjør deg bevisst på funksjon.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge bør jeg øve på avslutning før prøve?

To til tre korte økter kan gi stor effekt dersom du faktisk skriver og reviderer. Det viktigste er aktiv trening, ikke passiv lesing.

Kan jeg bruke samme avslutningsmal hver gang?

Du kan bruke samme grunnstruktur, men innholdet må tilpasses oppgaven. En avslutning som virker ferdiglaget, gir ofte lavere faglig presisjon.

Hva gjør jeg hvis jeg får dårlig tid?

Skriv minst to setninger: én som samler hovedpoenget, og én som svarer på oppgaven. Det er bedre enn å avslutte brått.

Bør jeg skrive «for å konkludere»?

Det er lov, men ikke nødvendig. Ofte fungerer «samlet viser analysen» eller «drøftingen viser» bedre i norskfaglige tekster.

Hvordan vet jeg om avslutningen er god nok?

Den er god nok når den samler teksten, svarer på oppgaven og ikke introduserer nytt stoff.

← Tilbake til ifingo