Taushetsplikt er en av de viktigste delene av yrkesutøvelsen i helse- og omsorgstjenesten. Når du arbeider som helsefagarbeider, møter du mennesker i sårbare situasjoner. Du kan få vite ting om sykdom, familie, økonomi, psykisk helse, rus, konflikter, funksjonsnivå, legemidler og livshistorie. Mye av dette er opplysninger som brukeren ikke ville delt med hvem som helst. Derfor må du kunne beskytte informasjonen, vise respekt og samtidig vite når opplysninger kan eller må deles for å gi forsvarlig hjelp.
I VG2 helsearbeiderfag henger taushetsplikt sammen med profesjonell omsorg, etikk, kommunikasjon, dokumentasjon, brukermedvirkning og lovverk. Du må ikke bare kunne definisjonen. Du må kunne forklare hva taushetsplikt betyr i konkrete situasjoner: i rapport, i garderoben, på bussen, i telefonen, med pårørende, på praksisplassen og i digitale systemer. En elev som viser god kompetanse, klarer å begrunne handlinger med både faglige, juridiske og etiske argumenter.
På ifingo kan du også arbeide videre med nærliggende temaer som /ressursbank/artikler/yrkesetikk, /ressursbank/artikler/brukermedvirkning, /ressursbank/artikler/kommunikasjon-i-helsearbeiderfag og /ressursbank/artikler/dokumentasjon-i-helsearbeiderfag. Disse temaene går ofte inn i hverandre i praktiske oppgaver og på muntlig-praktisk eksamen.
Hva er taushetsplikt?
Taushetsplikt betyr at opplysninger du får vite gjennom arbeid, praksis eller opplæring i helse- og omsorgstjenesten, ikke kan deles med uvedkommende. Det gjelder spesielt opplysninger om helse, sykdom, funksjonsevne, familieforhold og andre personlige forhold. For en helsefagarbeider er dette helt grunnleggende. Brukeren skal kunne føle seg trygg på at opplysninger ikke blir sladder, underholdning eller informasjon for personer som ikke har behov for den.
Taushetsplikt er samtidig mer enn å være stille. Det er en aktiv plikt til å beskytte informasjon. Du må passe på hvor du snakker, hvem som hører, hvordan du dokumenterer, hvordan du bruker digitale verktøy, og hvordan du svarer på spørsmål fra andre. Hvis noen spør deg om en bruker, må du kunne svare høflig uten å røpe opplysninger. Du kan for eksempel si: «Jeg kan dessverre ikke snakke om personer jeg møter i praksis.»