Statistikk i geografi handler om å bruke tall for å forstå steder, mennesker, natur og samfunn. I geografifaget møter du ofte tabeller, diagrammer, kart, prosenttall, befolkningsdata, klimadata, levekårsdata og tall om arealbruk. Poenget er ikke bare å regne. Poenget er å bruke tallene til å se geografiske mønstre og forklare hvorfor verden er ulik fra sted til sted.
Her får du en grundig forklaring på hva statistikk i geografi er, hvorfor det brukes, og hvordan tall kan bli til gode geografiske forklaringer. Målet er at du skal kunne bruke statistikk som metode, ikke bare lese tall fra en tabell.
I LK20 er dette en viktig del av metodekompetansen. Elever skal kunne utforske geografiske problemstillinger, bruke kilder kritisk og se sammenhenger mellom natur og samfunn. Statistikk hjelper deg med nettopp dette. Hvis du for eksempel skal undersøke urbanisering, kan du bruke statistikk om befolkningsvekst, flytting, boligbygging og transport. Hvis du skal undersøke klima, kan du bruke temperaturserier, nedbørstall, ekstremværstatistikk og utslippsdata. Hvis du skal undersøke levekår, kan du bruke tall om inntekt, utdanning, helse og arbeidsledighet.
En sterk geografibesvarelse bruker statistikk som bevis, men tolker tallene kritisk. Tall forklarer ikke alt alene. Du må spørre hvor tallene kommer fra, hvordan de er samlet inn, hva de viser, hva de ikke viser, og hvilke årsaker som kan ligge bak. I denne artikkelen får du en konkret og elevvennlig gjennomgang av statistikk i geografi, med eksempler, fagbegreper, typiske feil, oppgaver og eksamenstips. Les også på ifingo: /ressursbank/artikler/geografi-metode, /ressursbank/artikler/kart, /ressursbank/artikler/gis, /ressursbank/artikler/befolkning, /ressursbank/artikler/urbanisering, /ressursbank/artikler/klima-og-naturfarer og /ressursbank/artikler/barekraftig-utvikling.
Hva er statistikk i geografi?
Statistikk er tallfestet informasjon. I geografi brukes statistikk for å beskrive og analysere romlige forskjeller. Romlige forskjeller betyr forskjeller mellom steder: mellom by og land, mellom kommuner, mellom regioner, mellom land eller mellom verdensdeler. Når vi setter tallene inn i en geografisk sammenheng, kan de hjelpe oss å svare på spørsmål som: Hvor bor folk? Hvor vokser befolkningen raskest? Hvor er risikoen for flom størst? Hvilke områder har høy arbeidsledighet? Hvor mye nedbør faller det i ulike deler av landet?