Sosialisering er prosessen der mennesker lærer å leve i et samfunn. Gjennom sosialisering lærer vi språk, normer, verdier, roller, forventninger og måter å samhandle med andre på. Begrepet er helt sentralt i samfunnskunnskap fordi det forklarer hvordan individ og samfunn henger sammen. Mennesker blir ikke født med kunnskap om hvordan man oppfører seg i en familie, på skolen, i arbeidslivet, i trafikken, i digitale medier eller i demokratiet. Dette lærer vi gradvis gjennom kontakt med andre mennesker og institusjoner.
Sosialisering handler derfor ikke bare om barneoppdragelse. Det handler om hele livet. Du sosialiseres i familien, i barnehagen, på skolen, blant venner, på sosiale medier, i idrettslag, i religiøse fellesskap, gjennom populærkultur, på jobb og i møte med lover og regler. Samfunnet påvirker deg, men du påvirker også samfunnet tilbake. Det er denne dobbeltheten som gjør sosialisering så viktig: mennesker formes av fellesskap, men fellesskap endres også av mennesker.
Hvis du vil se hvordan begrepet henger sammen med identitet, kan du lese /ressursbank/artikler/hva-er-identitet og /ressursbank/artikler/identitet-eksempel-og-forklaring. For flere øvingsoppgaver kan /ressursbank/artikler/sosialisering-oppgaver-med-losningsforslag brukes sammen med denne forklaringen.
Kort definisjon
En enkel definisjon er: Sosialisering er prosessen der mennesker lærer samfunnets normer, verdier, roller og ferdigheter, slik at de kan delta i fellesskap. Normer er forventninger til hvordan vi bør oppføre oss. Verdier er det vi mener er viktig, for eksempel frihet, likestilling, respekt, trygghet eller ansvar. Roller er forventninger knyttet til en posisjon, for eksempel elev, venn, barn, forelder, arbeidstaker eller borger. Ferdigheter kan være språk, samarbeid, konflikthåndtering, digital dømmekraft og demokratisk deltakelse.
Når du bruker definisjonen i en skoleoppgave, bør du alltid legge til et eksempel. Du kan skrive: «Et barn lærer språk og bordskikk i familien, samarbeid og faglige normer på skolen, og gruppeforventninger blant venner. Dette er sosialisering fordi barnet lærer hvordan det skal fungere sammen med andre.»
Primærsosialisering
Primærsosialisering er den tidligste og mest grunnleggende sosialiseringen. Den skjer særlig i familien og nære omsorgsrelasjoner. Her lærer barn språk, trygghet, grunnleggende vaner, følelsesuttrykk, tillit, grenser og de første normene for rett og galt. Familien er ofte det første stedet barnet lærer hva som er vanlig, hva som er ønsket, og hva som gir ros eller kritikk.