Samisk historie er et sentralt tema i norsk historie og sier mye om forholdet mellom stat, identitet og rettigheter. For å forstå temaet må du se både på lange utviklingslinjer og på konkrete hendelser som påvirket språk, skole, bosetting og politisk mobilisering.
I denne artikkelen får du en grundig gjennomgang for LK20/VGS. Underveis kan du også bruke [kildekritikk](/ressursbank/artikler/kildekritikk), [norsk historie](/ressursbank/artikler/norsk-historie) og [samfunnskunnskap](/ressursbank/artikler/samfunnskunnskap) som støtte når du vil koble temaet til større sammenhenger.
Hva betyr samisk historie?
Samisk historie handler om utviklingen til samene som urfolk i områder som i dag ligger i Norge, Sverige, Finland og Russland. Den omfatter bosetting, næringsliv, språk, tro, kontakt med andre folk og forholdet til statsmakter. Temaet er derfor både lokalt og internasjonalt. Det er lokalt fordi det handler om bestemte steder i nord, og internasjonalt fordi grensene senere ble trukket på tvers av tradisjonelle samiske bruksområder.
Fra tidlig kontakt til sterkere kontroll
I eldre tid hadde samiske grupper ulike livsformer. Noen kombinerte jakt, fiske og fangst, andre drev reindrift i større skala, og flere brukte store områder sesongvis. Da nordiske stater fikk sterkere kontroll over nordområdene, ble disse fleksible bruksmønstrene utfordret. Grenseopptegning og skattekrav førte til konflikter om land, fiske og handel. Dette viser at historie ikke bare handler om personer, men også om hvem som får definere rom og rettigheter.
Fornorskingspolitikken
Den mest kjente delen av samisk historie er fornorskingspolitikken. Den gikk ut på at samer skulle tilpasse seg norsk språk og kultur. Skole og offentlig forvaltning ble viktige redskaper. Når samisk språk ble mindre verdsatt, kunne det føre til skam, språktap og svakere overføring mellom generasjoner. Fornorsking er derfor et tydelig eksempel på hvordan statlig makt kan påvirke identitet over lang tid.
Motstand og revitalisering
Samisk historie handler ikke bare om undertrykking. Den handler også om motstand, organisering og krav om rettigheter. Alta-aksjonen er et viktig eksempel på at miljøkamp, urfolksrettigheter og statlig makt kan møtes i samme sak. Senere har språkrevitalisering, kulturell gjenreisning og politisk mobilisering styrket samisk synlighet i offentligheten.