Innledning
Hva er opplysningstiden? handler om mer enn å pugge årstall og navn. I norsk på VGS skal litteraturhistorie brukes aktivt: Du skal kunne plassere tekster i en historisk sammenheng, forklare hvordan tekstene uttrykker verdier i sin tid, og bruke fagbegreper presist når du analyserer. Opplysningstiden er derfor relevant både når du skriver analyse, forbereder muntlig eksamen og sammenligner tekster fra ulike perioder.
Kjernen i opplysningstiden er troen på fornuft, opplysning, frihet, kunnskap og menneskets evne til å forbedre samfunnet. Perioden forbindes ofte med fornuft, opplysning, naturrett, ytringsfrihet, kritikk, vitenskap, toleranse og samfunnsdebatt. Når du møter en tekst fra eller om denne perioden, bør du ikke bare spørre «hva betyr teksten?», men også «hvilket menneskesyn, samfunnssyn og virkelighetsbilde ligger bak teksten?». Det er her LK20-perspektivet blir viktig: Norskfaget legger vekt på kritisk lesing, historisk kontekst, språklige valg og evnen til å se sammenhenger mellom tekst, kultur og samfunn.
Denne artikkelen er skrevet for elever på VG1, VG2 og VG3, privatister og voksne som trenger en ryddig, eksamensrettet forklaring. Du får begreper, analysemodeller, eksempler og konkrete måter å bruke kunnskapen i egne svar på. Vil du repetere andre perioder samtidig, kan du bruke ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/norron-litteratur og /ressursbank/artikler/opplysningstiden for å se utviklingen før og etter.
Hva kjennetegner opplysningstiden?
Opplysningstiden kan forklares gjennom tre nivåer: historisk bakgrunn, sentrale ideer og typiske teksttrekk. Historisk handler perioden om ca. 1700-1800, med særlig vekt på fornuft, kunnskap, vitenskap, offentlig debatt og kritikk av autoriteter. Idehistorisk handler den om troen på fornuft, opplysning, frihet, kunnskap og menneskets evne til å forbedre samfunnet. I tekster ser vi dette gjennom motiv, tema, komposisjon, ordvalg og virkemidler. Det er viktig å skille mellom perioden som historisk epoke og perioden som litterær stil. En tekst kan være skrevet etter perioden, men likevel bruke trekk som minner om opplysningstiden, for eksempel bestemte kontraster, bestemte idealer eller bestemte måter å fremstille mennesket på.