Opplysningstiden er en av de viktigste periodene å forstå i historie på videregående, fordi den binder sammen eldre historie, revolusjoner, demokratiutvikling, menneskerettigheter, vitenskap, kildekritikk og moderne samfunn. Når du arbeider med temaet, handler det derfor ikke bare om å lære navn som Locke, Voltaire, Montesquieu, Rousseau og Kant. Det handler om å forstå hvordan nye ideer om fornuft, frihet, maktfordeling, toleranse, folkestyre og naturrett utfordret eldre samfunnsformer. I historie etter LK20 er dette særlig relevant fordi faget legger vekt på sammenhenger, perspektiver, kildebruk og historiebevissthet. Du må kunne forklare hva som skjedde, men også hvorfor det skjedde, hvem som tjente på endringene, hvem som ble holdt utenfor, og hvordan fortiden brukes i dag.
I denne artikkelen får du en grundig, elevvennlig og faglig presis gjennomgang av opplysningstiden. Målet er at du skal kunne svare presist på hva perioden var, hvilke ideer den bygde på, og hvorfor den fikk så stor betydning. Teksten er skrevet for VG2/VG3 og passer både til muntlig prøve, skriftlig arbeid, heldagsprøve og eksamen. Underveis får du også interne lenker til relevante ifingo-ressurser, slik at du kan bygge en større helhet rundt temaet.
Hva var opplysningstiden?
Opplysningstiden var en intellektuell, kulturell og politisk strømning som særlig preget Europa på 1700-tallet. Ordet «opplysning» viser til tanken om at mennesker kunne frigjøre seg fra uvitenhet, overtro og urettferdig makt gjennom fornuft, kunnskap og kritisk tenkning. Mange opplysningsfilosofer mente at mennesket ikke bare skulle godta gamle autoriteter fordi de var gamle. Kirken, kongemakten, adelens privilegier og tradisjonelle samfunnsordninger måtte kunne undersøkes, kritiseres og begrunnes. Dette var radikalt i en tid der store deler av Europa fortsatt var preget av enevelde, stendersamfunn, sensur og sterk religiøs kontroll.
Opplysningstiden var ikke én organisasjon eller ett program. Den besto av mange tenkere, miljøer, bøker, aviser, salonger, vitenskapelige selskaper og politiske debatter. Noen opplysningsfilosofer ville reformere samfunnet gradvis. Andre ideer kunne brukes mer revolusjonært. Det som bandt dem sammen, var troen på at mennesket kunne bruke fornuften til å forbedre samfunnet. For VGS er dette et viktig poeng: Opplysningstiden var både en idéhistorisk periode og en historisk drivkraft som påvirket makt, politikk, økonomi, utdanning og offentlig debatt.