Nasjonalisme er en av de viktigste ideene i moderne historie. Den handler om forestillingen om at mennesker som opplever seg som ett folk, også bør ha politisk fellesskap, selvstyre, rettigheter og symboler som uttrykker dette fellesskapet. I historie på VGS er nasjonalisme ikke bare et ord du skal kunne definere. Du må kunne forklare hvordan nasjonale ideer vokste fram, hvorfor de virket samlende i noen situasjoner, hvorfor de kunne bli ekskluderende i andre, og hvordan de påvirket statsbygging, demokrati, krig, imperialisme og identitet. LK20 legger vekt på sammenhenger, årsak og virkning, kildebruk, historiebevissthet og evnen til å se at historiske begreper kan bety ulike ting i ulike perioder. Derfor bør nasjonalisme forstås som både idé, bevegelse, politisk verktøy og historisk kraft.
Underveis kan du koble temaet til [imperialisme](/ressursbank/artikler/hva-er-imperialisme), [den franske revolusjonen](/ressursbank/artikler/hva-er-den-franske-revolusjonen), [den industrielle revolusjonen](/ressursbank/artikler/hva-er-den-industrielle-revolusjonen) og [1814](/ressursbank/artikler/hva-er-1814).
Kort forklaring
Nasjonalisme betyr at nasjonen oppfattes som et grunnleggende politisk fellesskap. En nasjon kan forstås som et folk som deler historie, språk, kultur, verdier, institusjoner eller politiske mål. Nasjonalismen sier at dette fellesskapet bør ha lojalitet fra innbyggerne og ofte også rett til selvbestemmelse. I moderne historie ble dette svært kraftfullt fordi det utfordret eldre samfunnsordninger. Før var det vanlig at mennesker var undersåtter under en konge, en fyrste eller et imperium. Etter hvert ble det mer vanlig å tenke at folket selv skulle være utgangspunktet for staten.
Historisk bakgrunn
På slutten av 1700-tallet og gjennom 1800-tallet endret Europa seg raskt. Opplysningstidens tanker om folkets suverenitet, den amerikanske revolusjonen og den franske revolusjonen utfordret eldre maktordninger der konger, adelsprivilegier og imperier hadde stått sterkt. Samtidig skapte industrialisering, urbanisering, masseutdanning, aviser, jernbane og militær verneplikt nye måter å binde mennesker sammen på. Folk fikk sterkere kontakt med staten, med skolen, med felles språk og med politiske symboler. Dermed ble nasjonen noe mange kunne forestille seg, diskutere og mobilisere for. Nasjonalisme ble ofte formulert som et krav om frihet: et folk skulle ikke styres av en fremmed konge eller et fremmed imperium. Men den kunne også brukes til å hevde at noen grupper ikke hørte til, eller at én nasjon hadde rett til å dominere andre.