Kildeanalyse er en av de viktigste metodene du bruker i historie. Det handler om å undersøke en kilde systematisk, finne ut hvem som har laget den, når den ble laget, hvorfor den ble laget, og hva den kan fortelle oss om fortiden. En god kildeanalyse er ikke bare en oppsummering av innholdet. Den viser at du forstår kontekst, avsender, formål, tendens og relevans. Se også /ressursbank/artikler/historie/ og /ressursbank/artikler/kildeanalyse/ for flere historiefaglige ressurser.
Hvorfor er kildeanalyse viktig i historie?
Historiefaget handler ikke bare om å kunne fortelle hva som skjedde. Du skal også vurdere hvordan vi vet det vi vet. Kilder kan være alt fra brev, taler og fotografier til statistikk, avisartikler, lovtekster og lærebøker. Når du analyserer en kilde, undersøker du hvor pålitelig den er, hva slags perspektiv den har, og hva den kan brukes til. Det gjør at du får en mer presis forståelse av historien enn om du bare leser teksten rett fram.
Mange elever tror at kildeanalyse bare er noe man gjør på eksamen. I praksis er det en arbeidsmåte du kan bruke hele veien gjennom læringen. Når du leser et kapittel om industrialiseringen, 1814 eller arbeiderbevegelsen, kan du spørre deg: Hvem skrev dette? Hvilket ståsted har teksten? Hva er den skrevet for? Slike spørsmål gir deg bedre faglig kontroll og bedre karaktergrunnlag.
Hva betyr det å analysere en kilde?
Å analysere betyr å bryte noe ned i deler og undersøke delene nøye. I kildeanalyse ser du altså på både innhold og rammer rundt kilden. Du vurderer ikke bare om kilden virker sann, men hva slags kunnskap den kan gi. En kilde kan være svært verdifull selv om den er tydelig partisk. En politisk tale er for eksempel ikke nøytral, men den kan fortelle mye om holdninger, mål og konflikter i samtiden.
En god kildeanalyse svarer vanligvis på fem spørsmål: Hvem laget kilden? Når ble den laget? Hva slags kilde er det? Hvorfor ble den laget? Og hvordan kan den brukes i en historisk undersøkelse? Når du jobber systematisk med disse spørsmålene, blir analysen mer faglig og mindre tilfeldig.
Hvilke typer kilder finnes?
Primærkilder
Primærkilder er kilder som er laget nær hendelsen eller i selve tidsperioden du undersøker. Det kan være brev, dagbøker, taler, lovtekster, samtidige bilder, avisartikler eller statistikk. De er ofte ekstra verdifulle fordi de gir et direkte innblikk i tiden. Samtidig må du være bevisst på at primærkilder også kan være begrenset, partiske eller skrevet med et bestemt formål.