Jordskjelv er en av de tydeligste naturfarene som viser at jorda er i bevegelse. Bak et jordskjelv ligger det ofte langsomme prosesser som har pågått i lang tid: jordplater beveger seg, bergarter presses, spenning bygges opp, og plutselig frigjøres energi. For mennesker kan denne energien merkes som risting i bakken, sprekker i veier, skader på bygninger, jordskred, tsunamier og store samfunnsproblemer.
I geografi på VG1/VG2 er jordskjelv et viktig tema fordi det kobler naturgeografi og samfunnsgeografi. Du skal ikke bare kunne si at «jorda rister». Du bør kunne forklare hvorfor jordskjelv oppstår, hvor de oftest skjer, hvordan de kan måles, og hvorfor konsekvensene blir svært ulike fra sted til sted. Et jordskjelv med samme styrke kan gi små skader i et område med god byggestandard og katastrofale skader i et område med svak infrastruktur, høy befolkningstetthet og dårlig beredskap.
Denne artikkelen er skrevet for elever som vil forstå jordskjelv konkret, ryddig og eksamensvennlig. Du får forklaringer, eksempler, fagbegreper, oppgaver eller eksamenstips avhengig av artikkeltypen. Bruk gjerne artikkelen sammen med andre ifingo-ressurser som /ressursbank/artikler/hva-er-platetektonikk, /ressursbank/artikler/hva-er-vulkaner og /ressursbank/artikler/hvordan-bruke-kart-i-geografi. Da ser du hvordan jordskjelv henger sammen med plategrenser, landskap, risiko og samfunnets sårbarhet.
Hva er et jordskjelv?
Et jordskjelv er rystelser i jordskorpa som oppstår når energi plutselig frigjøres. Energien sendes ut som seismiske bølger. Disse bølgene sprer seg gjennom jorda og langs jordoverflaten, omtrent som ringer i vann når en stein kastes ned. Jo mer energi som frigjøres, og jo nærmere mennesker og bygninger er episenteret, desto større kan skadene bli.
De fleste jordskjelv oppstår fordi jordplater beveger seg. Jordas ytterste lag, litosfæren, er delt inn i store og små plater. Platene beveger seg noen centimeter i året, men bevegelsen er ikke alltid jevn. Langs plategrenser kan bergarter henge fast i hverandre. Da bygges det opp spenning. Når spenningen blir større enn bergartene tåler, skjer et brudd. Berggrunnen forskyves, og energien frigjøres som et jordskjelv.
Det punktet inne i jorda der bruddet starter, kalles hyposenter eller fokus. Punktet på jordoverflaten rett over dette kalles episenter. Når nyheter sier at et jordskjelv hadde episenter nær en by, betyr det altså at dette var stedet på overflaten nærmest bruddpunktet. Skadene er ofte størst nær episenteret, men lokale forhold kan gjøre bildet mer komplisert.
Hvor skjer jordskjelv?