Internasjonal politikk handler om forholdet mellom stater, internasjonale organisasjoner, selskaper, medier, frivillige organisasjoner og andre aktører som påvirker verden utenfor den enkelte nasjonalstaten. I samfunnskunnskap er dette et nøkkeltema fordi mange av de viktigste samfunnsspørsmålene ikke kan forstås bare innenfor Norges grenser. Klimaendringer, krig, flyktningstrømmer, handel, sikkerhet, teknologi, menneskerettigheter, desinformasjon og økonomiske kriser er eksempler på saker som går på tvers av land.
Når du lærer internasjonal politikk, lærer du å se sammenhengen mellom makt og samarbeid. Noen ganger samarbeider stater fordi de har felles interesser. Andre ganger konkurrerer de om ressurser, innflytelse, sikkerhet eller ideologi. Internasjonal politikk er derfor både et felt for dialog og konflikt. Det gjør temaet svært egnet til drøfting på VGS-nivå.
Denne artikkelen forklarer internasjonal politikk enkelt, men faglig presist. Du får definisjoner, eksempler, sentrale begreper, LK20-kobling, eksamenstips, FAQ og kilder. Les gjerne videre i /ressursbank/artikler/fn/, /ressursbank/artikler/eu/, /ressursbank/artikler/globalisering/ og /ressursbank/artikler/kildekritikk/ for å bygge helhet.
Definisjon: internasjonal politikk
Internasjonal politikk er politikk som handler om relasjoner mellom stater og andre aktører i verdenssamfunnet. Det kan være samarbeid, konflikt, forhandlinger, avtaler, krig, diplomati, handel, utviklingspolitikk, sikkerhetspolitikk og arbeid for menneskerettigheter. Begrepet brukes ofte om hvordan land forsøker å fremme egne interesser samtidig som de må forholde seg til andre lands interesser.
En enkel definisjon er: Internasjonal politikk handler om hvem som får makt, sikkerhet, ressurser og innflytelse i forholdet mellom land og globale aktører. Denne definisjonen er nyttig fordi den viser at internasjonal politikk ikke bare handler om statsledere og møter. Det handler også om hvordan beslutninger påvirker vanlige mennesker.
For eksempel kan en handelsavtale påvirke arbeidsplasser i Norge. En krig kan føre til flyktningstrømmer og høyere energipriser. En klimaforhandling kan påvirke industri, transport og naturbruk. En teknologikonflikt kan påvirke personvern, sikkerhet og økonomi. Slik ser vi at internasjonal politikk er nært knyttet til hverdagslivet.
Aktører i internasjonal politikk
Den viktigste tradisjonelle aktøren er staten. En stat har territorium, befolkning, myndigheter og suverenitet. Suverenitet betyr at staten har rett til å styre seg selv. I internasjonal politikk prøver stater å beskytte sikkerhet, økonomi, verdier og innflytelse.