Kort forklart
Humanitær intervensjon betyr at eksterne aktører griper militært inn i en stat med begrunnelse i at sivile må beskyttes mot svært alvorlige overgrep. Temaet er sentralt i politikk og menneskerettigheter fordi det viser en grunnleggende konflikt i internasjonal politikk: Skal staters suverenitet veie tyngst, eller kan verdenssamfunnet bruke makt for å beskytte mennesker når staten selv svikter? Spørsmålet er vanskelig fordi begge hensyn er viktige. Uten suverenitet kan sterke stater blande seg inn i svake staters indre forhold. Uten beskyttelse kan menneskerettigheter bli ord uten konsekvenser.
For elever på VG3 er målet ikke å pugge én fasit. Målet er å forstå dilemmaet og kunne drøfte det. Humanitær intervensjon berører FN-pakten, folkerett, menneskerettigheter, R2P, sikkerhetspolitikk, stormaktspolitikk og etikk. Du kan arbeide videre med nærliggende temaer i ifingo-artikler om [folkerett](/ressursbank/artikler/folkerett-kort-sammendrag-for-elever), [NATO](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-nato), [konfliktanalyse](/ressursbank/artikler/hvordan-ove-til-prove-i-konfliktanalyse) og [menneskerettigheter](/ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-ytringsfrihet). Når du skriver om temaet, bør du alltid stille tre spørsmål: Hva skjer med sivile? Hva sier regelverket? Og hvilke konsekvenser kan en intervensjon få?
Definisjon
En enkel definisjon er: Humanitær intervensjon er militær inngripen i en stat, begrunnet med beskyttelse av sivile mot grove overgrep. Definisjonen har tre deler. For det første må det være en intervensjon, altså et inngrep utenfra. For det andre må virkemiddelet være militær makt eller tvang. For det tredje må begrunnelsen være humanitær, altså knyttet til beskyttelse av mennesker.
Det betyr at vanlig nødhjelp ikke automatisk er humanitær intervensjon. Heller ikke diplomatisk press eller økonomiske sanksjoner er det samme, selv om de kan ha humanitære mål. Humanitær intervensjon er mer kontroversielt fordi militær makt kan drepe sivile, destabilisere områder og utfordre prinsippet om ikke-innblanding. Derfor må begrepet brukes presist.
Suverenitet og ikke-intervensjon
Suverenitet betyr at en stat har rett til å styre over eget territorium og egen befolkning. I internasjonal politikk er dette et grunnprinsipp. Stater skal som hovedregel ikke bruke makt mot andre stater eller blande seg inn i deres indre forhold. Dette prinsippet beskytter særlig små og svake stater mot vilkårlig maktbruk fra sterkere stater.