Fysikkforsøk er ikke bare en praktisk aktivitet i Fysikk 1. Det er en måte å tenke på. Når du gjør et forsøk, undersøker du om en fysisk sammenheng faktisk kan måles, beskrives og vurderes. Du går fra påstand til observasjon, fra observasjon til data, og fra data til en begrunnet konklusjon. I LK20 er dette tett knyttet til naturvitenskapelig metode, modellering, utforsking og kritisk vurdering av resultater. En elev som forstår fysikkforsøk, kan forklare både hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvor sikre målingene er.
For mer øving kan du bruke ifingo sine ressurser om [/ressursbank/artikler/fysikk-1](/ressursbank/artikler/fysikk-1), [/ressursbank/artikler/formler-i-fysikk-1](/ressursbank/artikler/formler-i-fysikk-1) og [/ressursbank/artikler/fysikkforsok](/ressursbank/artikler/fysikkforsok).
Hva er et fysikkforsøk?
Et fysikkforsøk er en planlagt undersøkelse der du tester en hypotese eller utforsker en fysisk sammenheng. Det kan være et enkelt forsøk med stoppeklokke og målebånd, eller et mer digitalt forsøk med sensorer, datalogger, videoanalyse eller simulering. Felles for alle forsøk er at du må vite hva du måler, hvilken størrelse du varierer, og hvilken størrelse du observerer som resultat.
I Fysikk 1 kan forsøk handle om bevegelse, krefter, energi, elektrisitet, bølger, stråling, astrofysikk eller teknologi. Et klassisk eksempel er å undersøke sammenhengen mellom kraft og akselerasjon. Da kan du variere kraften som virker på en vogn, måle akselerasjonen og sammenligne resultatet med Newtons andre lov. Et annet eksempel er å måle bølgefart på en streng eller undersøke hvordan lys brytes i ulike materialer.
Formålet med forsøk i Fysikk 1
Hovedpoenget er ikke å få et perfekt tall. Hovedpoenget er å bruke data til å argumentere faglig. Når du skriver en forsøksrapport, bør leseren kunne se hvordan du har tenkt: problemstilling, hypotese, metode, resultater, analyse, usikkerhet og konklusjon. Dette gjør forsøket etterprøvbart. Hvis en annen elev følger samme metode, bør eleven kunne få omtrent samme resultat, innenfor rimelig måleusikkerhet.
En god fysikkelev bruker forsøket til å koble teori og praksis. Teorien gir forventninger. Forsøket gir målinger. Analysen sammenligner forventning og måling. Dersom resultatene ikke passer, betyr det ikke automatisk at forsøket er mislykket. Det kan bety at modellen er for enkel, at friksjon ikke er tatt med, at instrumentene har begrenset nøyaktighet, eller at det finnes systematiske feil.