Forteller og synsvinkel er et av de mest nyttige analysepunktene på norskeksamen. Det passer i novelleanalyse, romananalyse, sammenlignende analyse og enkelte sakprosatekster med tydelig fortellerstemme. Når du bruker begrepet riktig, viser du at du forstår hvordan teksten er konstruert. Du viser også at du kan forklare hvorfor leseren opplever personer, konflikt og tema på en bestemt måte.
På eksamen etter LK20 blir du vurdert på leseforståelse, fagbegreper, refleksjon og evnen til å skrive en sammenhengende tekst. Derfor bør du ikke pugge definisjoner alene. Du må øve på å bruke begrepene i konkrete avsnitt. Denne guiden viser hvordan du kan forberede deg effektivt, hva du bør se etter i teksten, og hvordan du kan skrive presist under tidspress.
Hva bør du kunne før eksamen?
Du bør kunne forklare forskjellen på forteller og synsvinkel. Fortelleren er stemmen som formidler teksten. Synsvinkelen er perspektivet vi ser handlingen gjennom. Du bør også kjenne til jeg-forteller, tredjepersonsforteller, autoral forteller, personal synsvinkel, indre synsvinkel, ytre synsvinkel og skiftende synsvinkel. Viktigst er likevel at du kan forklare virkningen av disse valgene.
En trygg huskeregel er: Hvem forteller? Hvem ser? Hva vet vi? Hva vet vi ikke? Hva gjør dette med tolkningen? Hvis du kan svare på disse fem spørsmålene, har du et godt grunnlag for å skrive et sterkt analyseavsnitt.
Slik leser du eksamensteksten
Første gang du leser teksten, bør du lese for innhold: Hva skjer, hvem er med, og hvilken konflikt oppstår? Andre gang leser du for fortellerteknikk. Marker pronomen som «jeg», «han», «hun» og navn. Marker også steder der tanker, følelser eller sanseinntrykk kommer fram. Til slutt markerer du steder der teksten holder tilbake informasjon. Slike informasjonshull er ofte viktige for spenning og tolkning.
Hvis du får en tekst med jeg-forteller, bør du spørre om fortelleren virker pålitelig. Hvis du får tredjeperson, bør du spørre om fortelleren har oversikt over alt, eller om vi følger én person tett. Hvis teksten bare viser handlinger uten tanker, bør du vurdere ytre synsvinkel og indirekte personskildring. Dette gir deg materiale til analysen.
Slik bygger du et eksamensavsnitt
Et godt avsnitt kan bygges slik: Først skriver du en påstand om fortellerteknikken. Deretter viser du til et konkret tekstbevis. Så forklarer du virkningen. Til slutt knytter du poenget til tema eller konflikt. Denne strukturen passer i de fleste analyser: påstand, belegg, forklaring, tolkning.